Statsbudsjettet 2017: Noen innovasjons- kommentarer

En forkortet versjon er publisert på NHHs hjemmeside.

Statsbudsjettet foreligger 12 oktober 2017. Hva kan man ønske seg mht innovasjonspolitiske tiltak??

Nasjoner kan aldri bli innovative. Men bedriftene og institusjonene i nasjonen kan være innovative - dersom deres kunder og brukere opplever det slik. 

I Norge utgjør tjenesteytende sektor omlag 75 prosent av Brutto nasjonalproduktet. En innovasjonspolitikk må derfor ha denne sektorens verdiskapings-logikk i seg.

Innovasjonspolitikk handler i bunn og grunn om to ting:

1)       Hvordan hjelpe etablerte bedrifter og institusjoner til å bli mer innovative

2)       Hvordan tiltrekke seg flere gründere som lykkes med større sannsynlighet

Ad #1: 

Ett element av innovasjonspolitikken for 2017 må handle om hvordan man kan forsyne bedrifter og institusjoner med arbeidskraft med relevante kunnskaper og ferdigheter. Dette blir fort et spørsmål om utdanningspolitikk: hvordan skal universitet og høyskoler utdanne sine kandidater til et arbeidsmarked som er i sterk forandring.

Vi vet at innovasjon fort handler om teknologi. Derfor må vi ha mer teknologiforståelse og –anvendelse inn i utdanningen. Men teknologi har ingen egenverdi eller nytte med mindre den kommer i praktisk anvendelse – noe som tilsier mer fokus på den kommersielle siden ved innovasjoner. Teknologi-drevne innovasjon og digitalt entreprenørskap må i større grad inn på pensum. Utdanningssektoren må i større grad forsyne bedrifter og institusjoner med forandringsagenter – intraprenører – som aktivt bidrar i verdiskapingsprosessen.

Et annet element er at innovasjoner er høyrisikosport for bedriftene – noe som forklarer fokuset på inkrementelle fremfor radikale innovasjoner. I tillegg til å organisere seg annerledes (skille fysisk nåværende operasjon fra den eksplorative innovative delen av virksomheten), kan en innovasjonspolitikk gi rom for at bedriftene og institusjonene kan ta større risiko. Dette kan skje ved at a) driftsmarginene bedres gjennom reduksjon i skatter og avgifter eller b) avsetningsordninger for økt satsing på forskning og utvikling. Bedriftene må settes i bedre stand til å ta større innovasjonsrisiko, dvs søke mer radikale innovasjoner og ha råd til å feile.

Ad # 2. 

Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd er viktige aktører for å stimulere til mer fokus på innovasjon og entreprenørskap. Mye har skjedd mht holdninger til det å være gründer. Men data fra SSB tyder på at de fleste entreprenører går ut av markedet tre til fem år etter oppstart. NHH-forskning tyder på at de fleste nye jobbene skapes i modne bedrifter.

Ett element av innovasjonspolitikken er å fortsette Solberg 1-regjeringens politikk som har dusjet Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd med midler for å stimulere til innovasjon og entreprenørskap. Mens dette må fortsette, må vi i neste periode i større grad tenke på hvordan vi som nasjon kan få enda mer igjen for disse store overføringene. Vi må i større grad avdekke hva som virker bedre enn andre tiltak. Utdanningssektoren må i større grad forsyne samfunnet med gründere – entreprenører – som gjennom forskningsbasert utdanning er bedre rustet til å lykkes.

Et annet element i innovasjonspolitikken kan være Staten og kommune-Norge som innkjøper av varer og tjenester. Her kan man bli en mer ambisiøs kjøper og ikke bare etterspørre laveste pris. Vektlegging av krav til nyhet/innovasjon fra privat sektor vil virke opplærende for aktørene. Vi vet at mye av USAs innovasjonssuksess har kommet fra krevende innkjøpsbestillinger fra det offentlige som siden har fått en kommersiell anvendelse (ref NASAs romprogram).

Oppsummering

I et fremtidsscenarie vil Norge trenge flere grønne bedrifter utenfor oljesektoren. Vi vil trenge flere gründere som lykkes og kan vokse ved å ansette flere, med større sannsynlighet. For etablerte bedrifter og institusjoner må de settes i bedre stand til å ta større innovasjonsrisiko. Dette tilsier at deres lønnsomhet må økes slik at de kan overleve radikale innovasjoner som feiler i markedet. Utdanningssektoren må forsyne bedrifter, institusjoner og samfunnet med kandidater som kan agere som intra- og entreprenører. Innovasjonspolitikken må understøtte dette gjennom incentiver