Sykkel VM var en publikumssuksess, men en økonomiske Blåmandag.
Mens Kristin Solhaug fra Askøy startet en aksjon til inntekt for Norges Cykleforbund, var sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen lei seg for at han ikke så dette som en alternative finansieringskilde før VM.
Mens Solhaugs initiativ fungerte ville Tiedeman Hansens forslag falle på stengrunn.
Arrangørenes store spørsmål er: Hvordan utnytter man tilskuernes tilstedeværelse på sykkelrittene rent økonomisk når de kan stille seg opp gratis hvor de måtte ønske langs løypa? Kan en planlagt kronerulling på forhånd være en god løsning? Svaret er nei av to grunner.
Brudd på en sosial norm
I boken «Predictably Irrational» gir Professor Dan Ariely ved Duke University et godt eksempel på brudd på en sosial norm. Tenk deg at du er invitert til svigermors juleselskap. Du nyter av bordets gleder, samværet med de andre, desserten og kaffen. Ved slutten av måltidet gir du høylytt uttrykk for hvor god mat svigermor har laget. Du tar du frem lommeboken og ønsker å vise din takknemlighet til svigermor ved å tilby henne 500 kroner for dette fantastiske måltidet. Den drepende tausheten som oppstår skyldes at du har brutt den fine linjen mellom sosiale normer og markeds normer. La meg gi ett eksempel til.
I en barnehage var det et voksende problem at foreldre kom sent for å hente barna. En ansatt måtte bli igjen til siste barn var hentet. Foreldre som har vært i samme situasjon vet at det følger en viss mengde sosial skam eller skyld over det å være forsen til barnehagen. Styreren tenkte at dersom vi innfører en pengestraff for å være sen – en avgift som stiger med i takt med hvor sen man er, så vil problemet bli borte. Stor var overraskelsen da antall foreldre som kom for sent steg etter at avgiften ble innført. Årsaken var at barnehagen hadde satt en pris på det å være forsen og da var det mer akseptert å «kjøpe» seg en forsinkelse.
Sosiale normer oppstår når noen samskaper noe i et fellesskap. Man fungerer i hverandres selskap som likeparter. Markeds normer oppstår når en part forlater det sosiale og inntar rollen som kunde eller leverandør. Det er uproblematisk så lenge begge parter er klar over at nå er det ikke sosiale normer, men markeds normer som gjelder. Juleselskapet og barnehagen brøt med dette ved at svigersønnen ble kunde og barnehagen ble leverandør av forsen henting.
Å be potensielle tilskuere til Sykkel VM om penger på forhånd (kronerulling) ville være å forlate en sosial norm hvor publikum ble kunder og kjøpere av en tjeneste med påfølgende forventninger om å bli underholdt. Dette ville ikke bare legge en demper på publikums spontane glede langs løypen, men beløpet som kom inn ville vært atskillig mindre enn de ca 3,5 millioner kronene som nå kom inn.
Å gjengjelde en gave
Innen sosiologien er det noe som kalles ”gifting” eller gavegivning og fungerer omtrent slik: Du gir meg en gave som jeg setter stor pris på (for eksempel et fantastisk sykkel VM) som gjør at jeg føler at jeg må gi noe tilbake (for eksempel penger til dekning av ditt underskudd). Ordet gave må forstås i en større sammenheng og ikke bare en fysisk gave.
Fenomenet ble først beskrevet av den franske sosiologen Marcell Maus (1872 – 1950) i boken ”Gaven” som han utga i 1925. Hans hovedpoeng var at en gave aldri er helt gratis.
Faktisk er historien full av eksempler hvor gaver utløser en gjengjeldelse. I hverdagen kan det være at noen gjør deg en tjeneste som du føler at du må gjengjelde på et senere tidspunkt. Mange kjenner sikkert til uttrykket «å betale fremover» hvor en mottatt tjeneste skal føres videre til en annen for før eller siden å komme tilbake til første mann som en ny tjeneste. Innen religionen kjenner vi til uttrykket «Du skal være mot andre som du vil at andre skal være mot deg». I begge eksempelene eksisterer det en sosiale norm om å gjengjelde.
Marcell Maus store spørsmål var relatert til hvilken kraft som ligger i en gave som får folk til å føle at de må gi noe tilbake og i andre situasjoner ikke?
Gjennom åtte fantastiske dager ble det knyttet et psykologisk bånd mellom VM-arrangørene, sykkelrytterne og publikum. Man var gjensidig begeistret for hverandre – noe som er en forutsetning for at en gave får en kraft. Arrangørene og rytterne kunne ikke lovprise nok Bergensernes entusiasme langs løypen eller opp Fløyen. Publikum viste gjennom magiske TV-bilder sin entusiasme og takknemlighet. Gjensidigheten skapte folkefesten!
Når arrangørene sitter igjen med en stor regning etter festen, oppstår det en reaksjon hos mottaker om å bidra.
I følge Maus betyr det å ikke gjengjelde en stor gave at mottaker taper sin ære og status samt kilden til sin autoritet og formue. Bergenserne er kjent som generøse, stolte, og selvbevisste. Slikt forplikter.
Da er vi ved sakens kjerne: Bergensernes kjerneverdier og kultur. Selv om det var noen få som tok initiativet til festen, står man kollektivt ansvarlig og rydder opp etter seg når det er påkrevet.
I tiden etter sykkel VM står begge parter fremdeles igjen med en stolthet og takknemlighet i dobbeltforstand: takk for VM og takk for bistanden.
Hva er moralen?
Å betale for en sosial opplevelse i etterkant må skje ut av spontanitet og takknemlighet og kan ikke planlegges på forhånd. Å kreve betaling for en opplevelse som er fremkommet under en sosial norm, blir helt feil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar