tirsdag 30. desember 2008

2009 quo vadis?

Kutt og nye vrier

Vi kan få se mye kreativ markedsføring i 2009, men samtidig vil
mange ledere kutte på feil måte,

DAGENS NÆRINGSLIV MANDAG 19. JANUAR 2009


Mens 2008 endte annerledes enn det begynte, vil 2009 begynne som 2008 sluttet. For de aller fleste ledere kan det nye året beskrives som avventende pessimisme. Bekymringene er knyttet til husholdningenes negative forventninger til fremtiden. Bedriftenes respons vil være kostnadskutt og kapasitetsmessig tilpasning i form av permisjoner og oppsigelser. Fra et markedsføringssynspunkt, hva kan vi forvente for 2009?

Tiltross for at markedsføring er en langsiktig investering i kundeaktiva (merkevare, tilfredshet og lojalitet) tror jeg at en rekke ledere vil falle tilbake til det gamle synet: markedsføring er en utgift som kan reduseres. Et gammelt utrykk sier: mens økonomene kan manipulere bunnlinjen gjennom kostnads kutt, kan de aldri løpe fra de kundemessige konsekvensene på topplinjen. Mange ledere vil begå den feil å kutte markedsføringskostnadene uten å forutse effektene av endret kundeatferd.
Ikke unaturlig vil ledere stille strengere krav til bruk av markedsføringsmidlene. Dette tilsier et større fokus på markedsføringens effektivitet: Hva får vi igjen for de ulike markedsføringsinvesteringene. Blant annet vil dette lede til en dreining fra å primært jakte på nye kunder til i større grad ta vare på eksisterende kunder. Innen salg kan vi forvente en rekke nye tiltak hvor tilleggsytelsene kan være svært kreative (for eksempel kjøp av ny bil med ett års medlemskap i Elixia inkludert, eller fornyelse av avisabonnementet med en operabillett på kjøpet). Det overordnede er å låse inn kundene.

Merkevarebygging i forbindelse med etablering av nye produkter eller tjenester, vil for de aller fleste bli et hvileår i 2009. Årsaken er at det er lettere å etablere nye merker i oppgangstider hvor eksperimenteringen (prøve noe nytt) og konsumtilbøyeligheten er større. I tillegg er det lettere å argumentere og få gjennomslag for merkevarebygging når markedene vokser. I nedgangstider samler konsumentene seg rundt det kjente og kjære – etablerte merker og leverandører. Av denne grunn kan vi forvente at bedriftene vil melke de etablerte produktene som krever mindre markedsføringsstøtte og heller vente med å lansere nye merker når økonomien tar fart igjen.

I tråd med dette vil vi få en dreining i konsummønsteret. Mens de virkelig rike vil være upreget av hva som skjer vil "wannebees" måtte tilpasse seg en ny økonomisk ramme med større usikkerhet. Den lille luksusen de vil unne seg vil komme ved at husholdningene tar midler fra for eksempel mat, klær etc for å bruke på for eksempel opplevelser. Generelt tror jeg at vi vil få en dreining mot kjøp av billigere produkter og tjenester med en og annen hedonistisk utskeielse (reiser) i løpet av året.

Annonsebærende organer (for eksempel aviser) vil slite – riksdekkende mer enn lokale. Problemene skyldes ikke primært en reduksjon i bedriftenes reklamebudsjetter, men en dreining mot mer Nettbasert mediebruk. Erfaringene så langt tyder på at avishusene sliter med å kreve samme betaling for sine tjenester på Nettet som de gjør for papirutgaven. Et annet viktig poeng er at personer over 35 år er mer tilhenger av papir som informasjonsmedium enn de under 35 år som foretrekker Nett. Mediavanene er også svært ulik for målgruppene. Utfordringen er at avishusene over tid er tilpasset gruppen over 35 år. Mange av de under 35 år aldri har opplevd en verden uten Internett, GOOGLE, FaceBook, YouTube og synes at avis er ”old stuff”. Mens de over 35 år ønsker stillhet når de leser, ønsker de under 35 ønsker å være eksponert for en rekke kommunikasjonskanaler (instant messaging med MSN, musikk via IPod, etc) mens de leser. Mediahus som skjønner implikasjonene av disse endrede vaner for informasjonstilegning og underholdning vil ha et godt utgangspunkt for å tiltrekke seg lesere og øyeepler som kan eksponeres for reklame.

Avslutning
Det faktum at 2008-julehandelen i USA opplevde den største tilbakegangen siden 1969 (- 2 prosent), vil få konsekvenser bakover mot bedriftsmarkedene. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forutsi at dette vil lede til økt arbeidsledighet i de fleste OECD-land. Effekten for husholdningene vil være merkbar gjennom 2 og 3 kvartal 2009. Oppgangen vil komme i andre halvdel ved at institusjonelle investorer kjøper billige aksjer og realobjekter. Børsoppgangen koblet med et positivt boligmarked vil stimulere til en mer optimistisk holdning– en holdning som vil virke som olje på en rusten maskin. Når husholdningene blir optimistiske tør bedriftene investere igjen. Derfor tror jeg at den virkelige oppgangen vil komme første halvdel 2010.

tirsdag 23. desember 2008

Like barn leker best

Sannhetens øyeblikk

Fra Økonomisk Rapport nr 1, 2009

Ordtaket ”Like barn leker best! ” benyttes ofte som forklaring når barneleken går fint eller når den blir brutalt avsluttet med gråt. I voksen alder har vi lært å tilpasse oss og late som om at arbeidsleken går fint selv om vi ikke er 100 prosent på linje med den andre part. Som forsker har jeg undret meg over hva personlighetsmessig likhet mellom serviceyter og kunde betyr for kundetilfredshet og lojalitet og om det er noen forskjell mellom menn og kvinner?

Kanskje merket du det under julehandelen. Mens noen serviceytere gjorde at handelen gikk som smurt var det andre situasjon hvor det hakket litt. Kanskje avbrøt du kjøpet med å si at du ville lete litt til. Selgere på bedriftsmarkedet vet at dersom de finner et kundeemne (prospect) som passer deres profil for en idealkunde, er sannsynligheten for suksess stor. Innen markedsføringen segmenterer vi markedene for å finne frem til kundegrupper som har like ønsker og behov. Målet er å få størst mulig respons på våre tilpassede markedstiltak.

Spørsmålet om match mellom partene er særs viktig da kvaliteten i sannhetens øyeblikk vil kunne være bestemmende for hvorvidt kunden kommer tilbake eller ei – noe som er svært viktig for bedriftens fremtidige omsetning og lønnsomhet. Ikke bare det: skulle møtet være spesielt godt eller dårlig fordi personkjemien var der eller ikke vil dette være med å skape positiv eler negativ vareprat. Om kundene snakker negativt eller positivt om bedriften vil være svært bestemmende for tilgangen på fremtidige kunder. Summen av kunder som vil handle igjen og hvor mange nye som kommer til på grunn av vareprat, er helt avgjørende for bedriftens vekst og markedsmakt. Kvaliteten i sannhetens øyeblikk er dermed bestemmende for kundebasens økonomiske verdi og bedriftens markedsverdi.

Mange bedrifter har satset store penger på såkalte kvalitetsprogrammer som sikrer at ting blir gjort på den samme måten hele tiden. Total Quality Management – TQM- var det store moteordet blant ledere i midten av 1980-tallet. Senere på 1990-tallet kom bedriftene, godt inspirert av flyselskapet SAS, i gang med sine smilekurs for ansatte i front. Ofte ledet dette til en mekanisk øyekontakt etterfulgt av et lett hei! Løsningen var perfekt så lenge ikke alle klarte å fremstille sine tjenester med høy kvalitet og et godt smil. Ettersom flere bedrifter klarte det forsvant det magiske og hverdagen kom tilbake. Det nivå av kundetilfredshet som TQM og smilekurs har gitt oss er det vi i følge Norsk Kundebarometer ved BI kaller tilfredse, men likegyldige kunder. På godt norsk betyr dette at kundene ikke bryr seg om deg. 70 prosent av de utvalgte bedriftene i Norsk Kundebarometer befinner seg i dette intervallet. Slik kan det ikke være!

Dette var bakgrunnen for at vi ville se nærmere på det magiske øyeblikket - øyeblikket hvor behov dekkes og penger skifter hender. Konkret ville vi se på kundemøtet med bakgrunn i det gamle ordtaket ”Like barn leker best”: eksisterer denne sannheten i servicesituasjoner også? Konkret ønsket vi å finne ut om kundenes preferanser for visse personlighetstrekk varierer avhengig av kundens egen personlighet og hvorvidt disse forholdene ble påvirket av kjønn og grad av kontaktene mellom partene.

En gjennomgang av litteraturen avdekket at det er snakk om fire personlighetstrekk som forklarer en serviceyters prestasjoner: samvittighetsfull, utadvendthet, likandes person, og følelsesmessig stabilitet. Vår første antakelse var at kunder har klare preferanser for serviceytere som besitter de fire egenskapene. Vårt neste spørsmål var relatert til egenskapenes relative betydning. Vi antok for enkelhetsskyld at de var like viktig for kunden. For å etterleve ideen om at like barn leker best antok vi at kunder foretrekker serviceytere som er like dem selv med hensyn til de fire egenskapene. Noen tjenester fordrer en større interaksjon mellom partene enn andre. Tenk deg en frisørtjeneste sammenlignet med det å handle på Kiwi. Betydningen av og grad av kontakt mellom deg og serviceyteren er vesentlig forskjellig. Mens kundens input til frisøren er bestemmende for hvordan hårbehandlingen skal gjøres, vil dialogen på KIWI mer være i form av hvor finner jeg, har du…Av denne grunn antok vi at det ville være vesentlige forskjeller mellom betydningen av de fire egenskapene (samvittighetsfull, utadvendthet, likandes person, og følelsesmessig stabilitet) mellom høy og lavkontakt tjenester. Selv om alle mennesker er like tyder nyere forskning på at menn og kvinner vektlegger ulike aspekter ved en tjeneste annerledes. For eksempel vektlegger kvinner selve service prosessen mer enn menn som er mer opptatt av resultatet. Av dette kan vi tolke at menn er mer opptatt av effektivitet i gjennomføringen av handelen enn kvinner. Av denne grunn antok vi at det var forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til å vektlegge de fire faktorene. Helt til slutt laget vi en kombinasjons antakelse: kvinner som benytter høykontakt tjenester vil verdsette de fire egenskapene mer enn menn.

For å avkrefte eller bekrefte disse antakelsene gjennomførte vi en studie. Respondentene besto av norske kvinner og menn - totalt 407 personer som tilfredsstilte våre krav. Gjennomsnittsalderen var 34 år og de hadde en gjennomsnitts inntekt fra kr 250000 til kr 350000. Om lag 90 prosent hadde gjennomført videregående skole. Resultatene viste at kundene har klare preferanser med hensyn til hvilken type serviceyter de foretrekker: læreren. En som kan forklare på en objektiv og pedagogisk måte den aktuelle tjenesten. Rå-selgeren er altså ikke å foretrekke i front. Studien viste at kundene verdsetter alle fire personegenskapene og at likhet med hensyn til egenskaper mellom partene er sterkt gjeldende. Kundene foretrekker å bli betjent av en som er mest mulig lik dem selv på de fire egenskapene. Når det gjelder forskjeller mellom kjønnene viser vår studie at kun egenskapen ”likandes person” verdsettes mer av kvinnelige kunder enn av menn. Når det gjelder type tjenester (høy/lav kontakt) viser resultatene at egenskapen ”samvittighetsfull” var mest betydningsfull for høykontakttjenester. Det var ingen forskjeller mellom mann og kvinne på denne egenskapen.

Hva betyr dette for ledere? Umiddelbart har dette betydning for hvordan og hvem man rekrutterer. Serviceledere må benytte metoder som gjør det mulig for dem å velge ut nye medarbeidere på bakgrunn av disse fire egenskapene. Kundene forventer at en servicemedarbeider er samvittighetsfull, utadvendthet, likandes person, og følelsesmessig stabil. De må også vite at kunder vil sette større pris på medarbeidere som i størst mulig grad er lik kundene på disse egenskapene. En utadvendt kunde vil foretrekke den samme egenskapen hos serviceyteren. Avhengig av om tjenesten er høy eller lavkontakt må ledere finne fremt il lærer-typen blant de som skal ansettes. For høy-kontakt tjenester skal de vite at kundene verdsetter samvittighetsfulle og dermed kunnskapsrike frontarbeidere og at det er en universelt mellom kjønnene.

Hva er moralen i dette? Like barn leker best også i forretningslivet! Når det er sagt er det forhold som ledere kan gjøre for å sikre at mennesker med ulike egenskaper finner hverandre. I litteraturen kaller vi dette ”speiling”. Lykkes man skaper man en mer-verdi i sannhetens øyeblikk som går utover hva som blir fysisk kjøpt. Når slike magiske øyeblikk oppstår snakker vi om at hedonistiske aspekter supplerer de nyttemessige aspektene ved tjenesten i sannhetens øyeblikk. Mens det er de nyttemessige aspektene som skaper tilfredshet er det de hedonistiske aspektene som skaper henrykkelse – noe som er fundamentet for kundelojalitet og positiv vareprat. Virket dette i praksis? USAs mest vellykkede møbelbutikk – Gallery Furniture i Houston, Texas (http://www.galleryfurniture.com/) - lever etter dette prinsippet. Eieren og gründeren Jim McIngvale har i tillegg til høykvalitetsvarer en pasjon for service. Ikke bare det – han lever etter speilings prinsippet: kvinner skal i størst mulig grad betjenes av kvinner, menn av menn, fargede av fargede, etc. Hans grunnleggende filosofi er service og at like barn leker best - noe han nyter godt av gjennom svært fornøyde kunder og solide regnskapstall.

mandag 1. desember 2008

Julen på salg

Aftenposten Økonomi 16 desember 2008

Ved inngangen til adventstiden merker flere husholdninger effektene av realøkonomien. Bedriftene tilpasser seg med kostnadskutt, oppsigelser og permitteringer. Husholdningene tilpasser seg gjennom kutt, nøkternhet og prioritering. Mens dette er den mest rasjonelle tilpasningen husholdningen kan gjøre, er det paradoksalt nok det som vil bringe oss fortere og dypere inn i resesjonen.

Selv om Black Friday shoppingen i slutten av november i USA var opp 7 prosent, var det en dramatisk endring til billigere varer. Ikke overraskende har den Engelske handelsstanden lagt julen ut på salg. Salgsplakater med 50 prosent rabatt skriker i mot deg i neste alle butikker i Oxford Street og Regent Street. Den Engelske dagsavisen The Daily Telegraph hadde på forsiden 27. november en megetsigende vitsetegning. Dørvakten i butikken sier til den ankomne kunden: ”Velkommen, er du her for å returnere varer eller for å benytte vårt toalett?”. En rask gjennomgang av norske aviser tyder på at også her benyttes prisreduksjoner for å trekke sofasittende juleshoppere til butikkene. Vanligvis er salget reservert for januar.

For ett år siden var tonen en annen. Det jeg husker aller best var ikke veksten i julehandelen, men oppslagene i media da det fremkom at en rekke mennesker allerede julaften etter at pakkene var fordelt og åpnet, la ut deler av sine nye julegaver på auksjonssidene Finn.no og QXL.no. Unyttige gaver ble omgjort til nyttige kontanter som kunne kjøpe det man egentlig ønsket. Det var tider det!

Media har gjennom lengre tider gitt stemningsrapporter fra børsen og boligmarkedet. Inntrykker er at mange taper penger - ikke bare på papiret - og at vi er på vei inn i en kald økonomisk vinter. Med utsikt til moderat eller ingen lønnsøke neste år og voksende uttrygghet rundt jobbene er nå samtalen rundet kjøkkenbordet: hvordan skal vi tilpasse oss? Mens politikerne snakker om å holde hjulene i gang, diskuterer mange bedriftsledere hvor mye husholdningene kommer til å kutte? For ikke lenge siden snakket vi om bærekraftig utvikling og konsum. Jeg synes at det er interessant at konsekvensene av vårt konsum (for eksempel forurensing, overvekt og diabetes) nå kastes på båten i et ønske om å redde økonomien. Er det med konsum som med miljø at det taper ved balansering med arbeidsplasser og vekst?

Hvordan kommer vi oss ut av dette uføret? Finnes det en hurtig løsning? Finansminister Halvorsen oppfordrer oss alle om å vise samfunnsansvar gjennom økt konsum. Jeg lurer på om SV-leder Halvorsen mener det samme. Problemet er at mens oppfordringen umiddelbart virker logisk er det samtidig ulogisk av flere grunner. For det første må vi stille spørsmål til vårt allerede høye konsum av varer og tjenester av helsemessige og miljømessige grunner. For det andre forutsetter økt konsum en tro på at fremtiden vil bli bedre enn nå. For det tredje er det vanskelig å bruke mer penger når kjøpekraften synker. Mens det første er et etisk og moralsk dilemma, ligger de to andre under Finansminsterens ansvarsområde. Vinneren av Nobelprisen i økonomi i 1976, Milton Friedman, gir i sin permanente inntektshypotese en grunnleggende forklaring på problemet. Husholdningenes konsum og investeringer er ikke bare bestemt av dagens økonomiske situasjon, men også av deres forventninger om fremtidig formue eller inntekstutvikling. Høye forventninger virker positivt inn på dagens vilje til konsum og investeringer. Troen på fremtiden kommer når folk ser at Regjeringen har kontroll på situasjonen i form av trygge jobber og stigende boligpriser. De rødgrønnes innsats så langt gjør at situasjonen fortoner seg om teaterstykket Venter på Godot!

I mellomtiden tilpasser jeg meg virkeligheten og utsetter kjøp av ny flatskjerm, PC, bil og hus. Jeg regner med at mange vil slå følge. Sammen kan vi, i påvente av Godot eller den rødgrønne regjeringen, se at julen er på salg!