torsdag 5. januar 2012

Er sosiale medier usosiale?


Vi lever i en elektronisk tilkoblet verden hvor vi forventer å kunne være tilgjengelige hele tiden. Og det er vi. For hvert sekund gjøres det globalt omlag 700 oppdateringer på Facebook og sendes 600 Twitter-meldinger. Hvert minutt lastes det opp 35 timer med videoer på YouTube. Sosiale medier og bruk av dem er blitt den store snakkis blant unge og gamle.

Innen restaurant næringen er det nesten blitt en forutsetning for å tiltrekke seg gjester å tilby gratis WIFI. Og flere næringer (bibliotek, bokhandel, flyplasser) henger seg på. Folk forventer tilgang på Internett og ser på det nesten som et offentlig gode. I Washington DC er hele byen underlagt WIFI – noe som betyr at man kan sitte ute og være tilkoblet Internett.

For de mindre heldige og som ikke vet hvor nærmeste åpne WIFI befinner seg, finnes det på iPhone en app (4sqwifi) som søker etter åpne gratis nettverk inkludert eventuelle passord. Alt er med andre ord lagt til rette for å være tilgjengelig sosialt døgnet rundt, året rundt.

Men oppe i alt dette, er det en gryende trend jeg legger merke til: stadig flere ser ulempen med å konstant være tilgjengelig, konstant dele sine opplevelser i sanntid, konstant sjekke andres status, etc. Mange føler at dette går utover deres sosiale relasjoner i sanntid.

Hvem har ikke opplevd å være i middagsselskaper hvor noen av deltakerne sitter og tekster mens man spiser og praten går. Stadig flere synes dette er upassende og på grensen av uhøflighet.

Eller hvem har ikke opplevd at samtaler blir avbrutt fordi mobilen signaliserer at man har fått en ny mail, tekstmelding eller varsel om Facebook oppdatering, som bare må sjekkes. Den andre part blir umiddelbart nedprioritert på bekostning av en email eller tekstmelding.

For noen har tanken om å hele tiden være tilkoblet blitt en tvangstanke. Mange kjenner folk som under middager eller andre sammenkomster unnskylder seg med å gå på toalettet bare for å sjekke mobilen. Likedan kjenner vi folk som tar med seg mobilen på nattbordet - uten å skru den av. Den er det siste de sjekker før de sovner og den første de sjekker når de våkner. I tillegg til å være en besettelse å være konstant koblet på, er det for noen blitt et avhengighetsproblem. Ikke uventet har mobilen Black Berry blitt omdøpt til Crack Berry.

I en Harvard Business School blogg, «Three Powerful Lessons I Learned When I Got Offline» skrevet at Tony Swartz, beskriver han svært illustrerende om sine tanker og opplevelser rundt det å gå «off line». Det er som når man begynner en ny diett, man må finne tilbake til en ny hverdag hvor tingene er bedre balansert. Slik sett fungerer blogginnlegget som en oppskrift for hva andre som tenker det samme, må ta hensyn til for å lykkes med sin avvenning.

Det siste jeg plukket opp som et mottiltak mot de sosiale mediers usosiale effekter eller retter sagt tiltak for ikke å være alene sammen, var fra avisen The Atlantic som beskrev et nytt spill, "Don't Be A Di*k During Meals With Friends." Reglene for spillet er som følger:

1) Spillet begynner etter at alle har bestilt mat og drikke.
2) Alle plasserer sine mobiltelefoner på bordet med skjermen ned.
3) Den første deltakeren som snur mobilen taper spillet og betaler for hele gildet.
4) Dersom regningen kommer før noen har snudd mobilen, erklæres alle som vinnere og betaler kun for seg.

La spillet begynne!!!

Men dette er ikke det eneste. I media leser man om parforhold som avtaler frihet fra elektronikk i minst en dag i løpet av helgen for heller å dyrke eget selskap og sosial nærhet. Kvaliteten i tiden man er sammen er delvis avhengig av hvor mye tid man bruker sammen. Enkelte ungdommer og voksne melder nå at de forlater Facebook eller bevisst trapper ned sin tilstedeværelse - livet bør inneholde annet. Enkelte studier viser i tillegg at den økte sosiale frekvensen ikke gir noe ekstra i mellom-menneskelige relasjoner - hvorfor da bruke så mye tid på sosiale medier?

Faktum er at man kan ikke samtidig være koblet til sitt digitale sosiale nettverk og være tilstede i sosiale nære relasjoner uten at en av dem lider. I boken «Alone Together: why we expect more from technology and less from each other" skriver MIT-professor Sherry Turkle om den sosiale isolasjonen som følger av teknologi og sosiale medier. For et oppdatert TED-foredrag av Professor Turkle om dette, sjekk her.

På flere arbeidsplasser opplever vi nå at møter gjennomføres fri for bruk av mobiltelefoner, iPads eller andre teknologiske duppe datter. Mens noen avtaler å skru dem av, legger andre dem igjen på kontoret. Motivet er å styrke dialogen, tilstedeværelsen og kvaliteten i møtet mellom mennesker.

Men hva skal man gjøre med jobb-mailer? Smartphones er ofte gitt til de ansatte av bedriften for å gjøre dem mer produktive. Ulempen er at de ansatte er tilgjengelig 24x7x365 - noe som ofte leder til en forventning om å svare på emailer også i familietiden. Problemet er at arbeidskontrakten som grunnlag for lønn, sier noe annet.

Bilprodusenten Volkswagen er den første bedriften som har gjort konkrete grep for å redusere mails utenfor kontortid. Hos VW er det nå innført forbud mot å sende ut emailer via Blackberry serveren til definerte ansatte en halv time før og etter arbeidstidsslutt. Når vil dette bli et poeng i lønnsdiskusjonene mellom LO og NHO?

Det er et paradoks at det som blir kalt sosiale medier er i ferd med å skape usosiale forhold mellom mennesker. Lenge leve dialogen mellom mennesker!

5 kommentarer:

Hans-Petter Nygård-Hansen sa...

Godt skrevet, selv om jeg ikke helt ser CrackBerry saken som spesielt relevant i Norge, da det er svært få nordmenn som har BB...USA, ja, Norge, nei.. Her er det over 90 prosent som kjører Android og iPhone.. ;)

Ståle sa...

Ligger det ikke i menneskets natur og være veldig opptatt av noe som er nytt. Hvis man kjøper seg ny bil er man veldig opptatt av den i begynnelsen. Men klart at det med tilgjengelighet og forventninger til det kan være et problem. Men det er opp til hver enkelt og koble av nett om man ønsker. Akkurat som med TVén. Program du ikke ønsker å se kan man jo bare slå av. Når man er ferdig på jobb kan man jo koble seg av. Men det kan jo være enklere sagt enn gjort. Vi må bare lære oss og tilpasse oss ny teknologi, og ikke la den styre oss men at vi styrer den. Den er til hjelp for oss. Vi bestemmer når og hvordan vi ønsker å bruke den. Hvem er herre i ditt liv, du eller teknologien ?

Tor W. Andreassen sa...

Ståle,
Du har rett mht nyhetsfenomenet. Pendelen svinger ut til den ene siden for så å falle tilbake til en normal posisjon. Det er dette jeg mener å fremheve - ting tyder på at folk er på vei tilbake. De skrur av som du sier.

Men så har man en gruppe som blir "hekta" på SOME og bruker svært mye tid på dette. Nytten av dette er subjektivt, men for dem som omgås slike er det slitsomt. De er tilstede, men på et annet sted. Som jeg antyder, synes parforhold og relasjoner å slite under slike forhold. Man blir "alene sammen".

Volkswagen er de første til å redusere presset og forventningen om å måtte være koblet på 24x7.
Det er en god nyhet.

Krister Ross Evensen sa...

Menneskelig kommunikasjon er jo forholdsvis 80-90% ikke verbal kommunikasjon. Jeg har lenge sett at vår digitale kommunikasjon lider ofte på grunn av mangel på ikke verbal kommunikasjon. Derav at vi ser bruken av smileys og lignende. Hvor ofte har vi ikke sett konflikter eller annet på grunn av feiltolket twitter eller Facebook melding?

Siste årene har teknologiutviklerne vært flinke til å introdusere nye duppeditter når pendelen er på vei tilbake i normal positur, for dermed å skape ny sving i pendelen. Sette kommer nok til å fortsette litt til, men vi ser allerede trender på at vi søker en mellomvei eller kompromiss.
Se på oppfinneren fra MIT, Pranav Mistry. Han har tatt den digitale verden inn i den virkelige verden.

Tor W. Andreassen sa...

Krister,
Jeg tror du har helt rett. Dialog er mer enn ord på en skjerm. Det er hele pakken av ikke-verbale signaler også - noe som gjør det lettere å justere budskapet når man ser reaksjoner.
I tillegg mener jeg at dialogen blir forringet når man ikke konsenterer seg om hva den andre sier. Multi-tasking forskning viser at konsentrasjonsevnen synker når man driver med flere oppgaver samtidig.
På abeidsplasser blir det derfor et spørsål om kvaliteten i møter når mange multitasker. Møter blir da som en smultring: alle sitter på kanten og titter inn i det tomme rommet.
Tor