søndag 19. november 2017

VIPPS mot GAFA og Alibaba

VIPPS sin inntreden i det norske markedet er en røverhistorie, et lærebok-eksempel på nettverkseffekter, og et bevis på samarbeidsvilje og internasjonal ambisjon. 

Slik sett fortjener VIPPS å bli et undervisning-case ved ledende handelshøyskoler. Likevel er jeg pessimistisk.

VIPPS
I 2015 var Danskebanks betalingsløsning – MobilePay - den dominerende i Danmark og på vei til Norge. Rett før slo DNB til og lanserte, foran nesen på Danskebanks norske ledelse, en egen ganske uferdig løsning – VIPPS.  Timingen kunne ikke vært bedre og markedet responderte ved å ta den i bruk. Som en gressbrann i medvind trakk den til seg nye brukere fra andre banker. I dag er det ca 2,7 millioner mennesker som har lastet ned appen på sin mobiltelefon.

Forklaringen bak denne suksessen ligger dels i timingen, dels i en god løsning på et latent problem – betaling mellom venner – og dels i nettverkseffekten som gjør nytten ved å ha appen større desto flere som bruker den. Effekten av første fase var at de andre norske bankene – inkluder Danskebanken - forkastet egne løsninger og samlet seg bak VIPPS – noe som brakte løsningen over i fase to.

Fredag 17 november gikk VIPPS over i fase tre hvor resten av den norske banknæringen – BankID og Bankaxept – slo følge. En samlet gruppe bank-ledere flagger i media internasjonale ambisjoner for å møte internasjonale utfordrere. Evnen og viljen til å komme sammen og samarbeide fremfor å konkurrere, er helt i tidens ånd hvor innovasjoner og verdiskaping skjer bedre i økosystemer. Men mest av alt er jeg imponert over ledernes ambisjoner og vilje til å gå opp på banen og utfordre de store globale GAFA-selskapene: Google, Apple, Facebook, og Amazon. 

GAFA
Facebook og Apple har flagget at de er på offensiven og ønsker å ta posisjoner innen betalingsformidlingstjenester. Mens Facebook med sin Messenger app har gått inn i England hvor den eksisterende betalingsløsningen ikke har hatt suksess, har Apple med sin ApplePay inngått avtale med NORDEA i Sverige, Danmark og Finnland og dermed indirekte med Norge. Google har sin Wallet som er en del av Gmail-løsningen hvor betaling skjer enten med emailadressen eller telefonnummer til hvem som helst. Under radaren har Amazon bygget opp en finansieringstjeneste for oppstarts og små og mellomstore virksomheter. Bildet er at de store aktørene sirkler over betalingsformidlingsområdet og er på vei ut i verden og Europa. Slaget om kundeinformasjon som plassere kunden på et gitt sted, på et gitt tidspunkt, i en gitt butikk, for et gitt beløp, er i gang. Gullet er ikke kontroll over pengestrømmene, men kundeinformasjonen som salgsvare og kilde til innovasjoner.

VIPPS mot GAFA
Jeg har tidligere, blant annet i Aftenposten 13 oktober, uttrykt bekymring for VIPPS i kampen mot GAFA-selskapene. Mine argumenter har bygget på flere forhold: tilgang på de beste utviklerne i verden, tilgang på de største midlene for innovasjon, sterke globale merkenavn, og sterke allianser. De fleste vil nok være enig i at de beste utviklerne av software-løsninger ikke befinner seg i Oslo eller Bergen, men i Silicon Valley hvor GAFA-selskapene holder til. De fleste vil være enig i at GAFA-selskapene har dypere lommer enn de norske bankaktørene til sammen. For eksempel har Apple en kontantbeholdning pr 2 kvartal 2017 på USD260 milliarder, Alphabet (Googles holdingselskap) ca USD 100 milliarder, og Amazon USD 22 milliarder. Hver av dem kan med andre ord kjøpe VIPPS-selskapet i lunchen.

Jeg tror også at de fleste er enig i at GAFA-selskapenes merkenavn er mer kjent blant verdens bedrifter og konsumenter enn DNB eller VIPPS. Når det gjelder allianser har en rekke globale banker, kortselskaper, og forhandlere inngått avtale med ApplePay. At verdens største nettbutikk – Kinesiske Alibaba – lansere sin egen betalingsløsning Alipay i USA, er ikke bare utfordrende for GAFA-selskapene, men også VIPPS som skal ut i verden. Utgangspunktet er at mobilbetaling er en svært tett befolket markedsplass av globale aktører hvor VIPPS fra Norge skal finne sin plass og vokse.

VIPPS og handelen
Jeg skal medgi at det kan være en teoretisk mulighet for at VIPPS vinner markedsandeler fra de andre aktørene utenfor Norden. Men i motsetning til Norge hvor de kom til et dekket bord uten aktører, vil de i Europa komme til en fest med mange store sultne aktører. 

Men selv i Norge hvor VIPPS har monopol vil de slite dersom de ikke inngår en omfattende avtale med handelen. Markedet for betalingstjenester er delt i tre: 

  1. konsument til konsument, 
  2. konsument til bedrift, og 
  3. bedrift til bedrift. 

For de to siste er VIPPS nesten ikke tilstede. Varehandelen har sterke interesser i at de ikke står overfor en monopolist ala VIPPS som enten krever mye for å prosessere betalingene eller vil selge kundedata til varehandelen. Av disse grunner gikk COOP og NorgesGruppen sammen (50/50) i selskapet RetailPayment som skal legge til rette for teknologinøytral betaling: kundene kan betale på den måten som passer dem best. Det sentrale for handelen er oppgjør for handelen og kundedata – noe de store kjedene vil sloss for å beholde kontroll på. Dersom ikke VIPPS finner frem til en god samarbeidsavtale med handelen, vil min VIPPS-bekymring ytterligere styrke seg.

Avslutning
Kampen om en posisjon i mobilbetalingsmarkedet er i gang – nasjonalt og internasjonalt Det er beundringsverdig at de norske bankaktørene har funnet sammen og er ambisiøse. Men i iveren på å vinne verdens herredømme, må man være realistisk med hensyn til hvem og hva man står overfor. Mitt råd ville være at de norske bankaktørene har Norden som VIPPS-marked gjennom nordisk samarbeidsavtale med banker, varehandelen, og bedrifter. Det er bedre å ha en dominant posisjon i et mellom-stort marked fremfor å knekke nakken i jakten på det store markedet.