mandag 1. mai 2017

Roboter tar jobber og presser lønnen

Publisert i Dagens Næringsliv 2 mail 2017

Debatten om roboter og automatisering har hatt to leirer: de som mente at økt automatisering ville lede til færre jobber og de som mente det motsatte.  

I et oppslag i Dagens Næringsliv 18 april konkluderer digitaliseringsekspert i rådgivningsfirmaet BCG, Christian Haslestad at automatisering og roboter skaper flere jobber. Empirisk forskning konkluderer motsatt: innføring av roboter leder til reduksjon i antall jobber og lavere lønninger.

En rykende fersk forskningsstudie 1) av økonomene Daron Acemoglu, MIT, og Pascual Restrepo, Boston University, for det Amerikanske arbeidsmarkedet, viser at for hver ekstra robot som blir innført per 1000 ansatt, reduseres den totale sysselsettingsraten fra 0,18 til 0,34 prosentpoeng. Ikke bare det: lønningene reduseres fra 0,25 til 0,5 prosent. Klarere kan det ikke sies. Slikt kan skape frykt - spesielt i valgtider!

Men, i jakten på en smart og grønn digital økonomi slik Industrimeldingen (Stortingsmelding 27) legger opp til, bør man ikke bli en Luditt: bekjempe roboter og automatisering for å bevare jobber og opprettholde et lønnsnivå. I den norske debatten har blant annet lederen av MPDG, Rasmus Hanson, hevdet at man burde innføre en skatt på roboter. Argumentet lånte han fra Bill Gates som mente at man burde innføre en slik skatt for a) bremse innføringen og b) finansiere velferdsstaten. I Dagens Næringsliv 3 mars fremmer Nobelprisvinner i økonomi, Robert J Shiller det samme syn. Høflig mener jeg at de tar feil!

Min uenighet er knyttet til verdiskaping, sysselsetting, omstilling, og innovasjon eller mangel på ved å beskatte robotinvesteringer. Norge trenger mer digitalisering fortere.

Utviklingen i Norge og i en rekke andre land krever omstilling, vekst og økt produktivitet- som krever innovasjon. Aktiv bruk av roboter i produksjon av varer og tjenester og kunstig intelligens (AI) og intelligente assistenter (IA) i kontakten med kundene, vil gi lavere produksjons- og administrasjonskostnader, høyere kvalitet i ferdige produkter og tjenester, bedre kundeservice, og betydelig læring for bedriftene.

I jakten på en digital økonomi må vi rette all oppmerksomhet inn mot å skape nye arbeidsplasser som kan vokse og sysselsette flere. Da er det viktig at gründere, SMBer, og store virksomheter lykkes i sine innovasjoner, øker omsetningen og ansette flere nye medarbeidere. Her ser jeg fire viktige faktorer:
  1. Arbeidet med å tiltrekke oss flere gründere som lykkes, må fortsette. Vi må få flere gründere til å etablere en positiv kontantstrøm og overleve de første kritiske årene. 
  2. Tiltak som kan hjelpe SMBer som har kommet over oppstartsutfordringene til å vokse og ansette, må intensiveres. Om hver SMB ansetter en til to personer ekstra, har vi løst sysselsettingsproblemet. 
  3. Vi må stimulere de store virksomhetene til å bli mer agile og omstillingsdyktige og ansette flere. 
  4. Vi må forske mer på verdiskaping og kommersialisering i en global digital verden. Da blir det galt å hindre virksomhetene fra å ta i bruk teknologi (roboter og kunstig intelligens) som kan gi dem økt verdiskaping. 

Norge er konkurransedyktig og innovativ når produktive og lønnsomme virksomheter evner å omstille seg i globale markeder. Da må de ta i bruk all teknologi som kan gi lavere kostnader, høyere kvalitet, bedre service og mer innovative løsninger. Arbeidet med omstilling av norsk økonomi til en mer variert og digital økonomi må ikke hindres av frykten for at det totale antall jobber synker eller at lønnsnivået justeres. Alternativet er mye verre!






1) “Robots and Jobs: Evidence from US Labor Markets”: Daron Acemoglu and Pascual Restrepo, NBER Working Paper No. 23285, March 2017, JEL No. J23, J24

Ingen kommentarer: