Julen på salg

Aftenposten Økonomi 16 desember 2008

Ved inngangen til adventstiden merker flere husholdninger effektene av realøkonomien. Bedriftene tilpasser seg med kostnadskutt, oppsigelser og permitteringer. Husholdningene tilpasser seg gjennom kutt, nøkternhet og prioritering. Mens dette er den mest rasjonelle tilpasningen husholdningen kan gjøre, er det paradoksalt nok det som vil bringe oss fortere og dypere inn i resesjonen.

Selv om Black Friday shoppingen i slutten av november i USA var opp 7 prosent, var det en dramatisk endring til billigere varer. Ikke overraskende har den Engelske handelsstanden lagt julen ut på salg. Salgsplakater med 50 prosent rabatt skriker i mot deg i neste alle butikker i Oxford Street og Regent Street. Den Engelske dagsavisen The Daily Telegraph hadde på forsiden 27. november en megetsigende vitsetegning. Dørvakten i butikken sier til den ankomne kunden: ”Velkommen, er du her for å returnere varer eller for å benytte vårt toalett?”. En rask gjennomgang av norske aviser tyder på at også her benyttes prisreduksjoner for å trekke sofasittende juleshoppere til butikkene. Vanligvis er salget reservert for januar.

For ett år siden var tonen en annen. Det jeg husker aller best var ikke veksten i julehandelen, men oppslagene i media da det fremkom at en rekke mennesker allerede julaften etter at pakkene var fordelt og åpnet, la ut deler av sine nye julegaver på auksjonssidene Finn.no og QXL.no. Unyttige gaver ble omgjort til nyttige kontanter som kunne kjøpe det man egentlig ønsket. Det var tider det!

Media har gjennom lengre tider gitt stemningsrapporter fra børsen og boligmarkedet. Inntrykker er at mange taper penger - ikke bare på papiret - og at vi er på vei inn i en kald økonomisk vinter. Med utsikt til moderat eller ingen lønnsøke neste år og voksende uttrygghet rundt jobbene er nå samtalen rundet kjøkkenbordet: hvordan skal vi tilpasse oss? Mens politikerne snakker om å holde hjulene i gang, diskuterer mange bedriftsledere hvor mye husholdningene kommer til å kutte? For ikke lenge siden snakket vi om bærekraftig utvikling og konsum. Jeg synes at det er interessant at konsekvensene av vårt konsum (for eksempel forurensing, overvekt og diabetes) nå kastes på båten i et ønske om å redde økonomien. Er det med konsum som med miljø at det taper ved balansering med arbeidsplasser og vekst?

Hvordan kommer vi oss ut av dette uføret? Finnes det en hurtig løsning? Finansminister Halvorsen oppfordrer oss alle om å vise samfunnsansvar gjennom økt konsum. Jeg lurer på om SV-leder Halvorsen mener det samme. Problemet er at mens oppfordringen umiddelbart virker logisk er det samtidig ulogisk av flere grunner. For det første må vi stille spørsmål til vårt allerede høye konsum av varer og tjenester av helsemessige og miljømessige grunner. For det andre forutsetter økt konsum en tro på at fremtiden vil bli bedre enn nå. For det tredje er det vanskelig å bruke mer penger når kjøpekraften synker. Mens det første er et etisk og moralsk dilemma, ligger de to andre under Finansminsterens ansvarsområde. Vinneren av Nobelprisen i økonomi i 1976, Milton Friedman, gir i sin permanente inntektshypotese en grunnleggende forklaring på problemet. Husholdningenes konsum og investeringer er ikke bare bestemt av dagens økonomiske situasjon, men også av deres forventninger om fremtidig formue eller inntekstutvikling. Høye forventninger virker positivt inn på dagens vilje til konsum og investeringer. Troen på fremtiden kommer når folk ser at Regjeringen har kontroll på situasjonen i form av trygge jobber og stigende boligpriser. De rødgrønnes innsats så langt gjør at situasjonen fortoner seg om teaterstykket Venter på Godot!

I mellomtiden tilpasser jeg meg virkeligheten og utsetter kjøp av ny flatskjerm, PC, bil og hus. Jeg regner med at mange vil slå følge. Sammen kan vi, i påvente av Godot eller den rødgrønne regjeringen, se at julen er på salg!