I debatten om kunstig intelligens (KI) står mye på spill og sterke krefter står mot hverandre. Kampen om det narrative har identifisert tre grupperinger som ønsker å styre ordskiftet. Hvem som vinner har stor betydning for oss alle.
Den aktuelle debatten om kunstig intelligens (KI) har identifisert tre fremtredende fraksjoner: Dommedagsprofetene, Reformistene, og Tekno-optimistene. Disse gruppene representerer ulike perspektiver og agendaer i KI-diskusjonen, og de ønsker å styre det offentlige ordskiftet for å påvirke teknologiens utvikling i henhold til sine synspunkter. Som innbyggere eller lovgivere kan vi ikke stille oss likegyldige til denne maktkampen. Så, hvem er de og hva handler det om?
Dommedagsprofetene, også kalt "Oppenheimere," er skeptiske til KI's raske utvikling og advarer om mulige eksistensielle trusler. De frykter at KI kan bli så intelligent at den blir ukontrollerbar, og dermed en risiko for menneskeheten. Denne gruppen ønsker innflytelse for å forhindre eller begrense utviklingen av visse typer KI, og noen har gått så langt som å kreve en seks måneders stans i all AI-utvikling eller forbud mot bestemte KI-applikasjoner.
Reformistene, i likhet med 1800-tallets Ludditter i England deler bekymringene til Dommedagsprofetene, men mener at risikoene kan håndteres gjennom forsvarlig regulering og overvåking. For eksempel, ser de på EU's tilnærming til KI-regulering som et positivt eksempel. Reformistene fokuserer ikke bare på umiddelbare utfordringer som overvåking og desinformasjon, men også på mulige negative effekter på arbeidstakere. De søker innflytelse for å sikre at KI-utvikling blir rettet i en mer human, ansvarlig og etisk forsvarlig retning.
Tekno-optimistene, også kalt "Måneklatrere", har en positiv holdning til KI og ser det som et verktøy for å løse store globale problemer som sykdom, inkludering, klimaendringer, og fattigdom. Denne fraksjonen er ofte knyttet til teknologiselskaper og har en tendens til å tro at eventuelle risikoer kan håndteres gjennom ytterligere teknologisk utvikling. De søker å styre ordskiftet for å akselerere KI's utvikling og bruk og investerer samlet 100-talls milliarder i utvikling hvert år for å bli den dominante leverandøren.
Så hvem skal man lytte til? I henhold til prinsippet om "The wisdom of the crowd," ligger sannheten et sted mellom ytterpunktene. En balansert tilnærming vil være å få på plass spilleregler for utvikling av KI og et testregime som den må igjennom før den slippes løs på innbyggerne. Vi må, som man gjør i farma-industrien, regulere KI på en måte som beskytter mennesker fra mulige skader, men uten å svekke innovasjon og konkurranse. I denne konteksten er det viktig for Norge, som en del av det bredere europeiske landskapet, å følge nøye med på EU's lederskap i å utvikle ansvarlige og menneske-fokuserte KI-strategier.
Den største utfordringen er å holde tritt med den raske teknologiske utviklingen. Sannsynligheten for at lovgivning og regulering kan bli utdatert før de selv er implementert, er stor. Det er derfor viktig at lovgivere, teknologiselskaper som Microsoft, Google, Amazon, Apple, og OpenAI, ledere, og forskere samarbeider for å finne en middelvei som maksimerer teknologiens fordeler for innbyggerne mens man minimerer mulige risikoer - slik reformistene ønsker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar