Publisert i Aftenposten
Prisene på boliger og utleieboliger stiger i de store byene. En viktig pådriver er Airbnb som følger i fotsporet av økt turisme.
Det har det vært en historisk vekst i utleieboligprisene i Norge. Fra 2021 til 2022 steg prisene i gjennomsnitt med 13 prosent, ifølge E24.no. Alt tyder på at veksten fortsetter. Eiendom.no peker på at utviklingen må sees i sammenheng med endringer i befolkningsvekst, økt skatt på sekundærbolig, høyere rente, inflasjon og færre uteboliger. Da glemmer de at Airbnb og økt turisme er en vesentlig bidragsyter. Årsaken er intuitiv.
Ved å gjøre kortsiktige utleier enklere, kan Airbnb medføre at enkelte utleiere velger å endre sine eiendommer fra langsiktige utleier rettet mot lokale innbyggere, til kortsiktige utleier rettet mot besøkende. Fordi byer og tettsteder har et begrenset tilbud av boliger, vil prosessen føre tid økte leiepriser.
En Amerikansk studie fra 2019 konkluderte med dette. Når antall Airbnb-oppføringer i en by øker, stiger også leieprisene. Ifølge studien er en 1 prosent økning i Airbnb-oppføringer assosiert med en 0.018 prosent økning i leieprisene og en 0.026 prosent økning i boligprisene. Selv om disse effektene kan virke små, må vi huske at Airbnb har over syv millioner oppføringer i 220 land og regioner og at deres gjennomsnittlige årlige vekst er nesten 45 prosent.
Mye tyder derfor på at effekten av Airbnb sin suksess er redusert tilgjengelighet av langtidsleie og økte leiepriser for lokale boligsøkere. La meg gi noen eksempler
På den Greske øya Santorini har Airbnb-utleie blitt en stor utfordring for lokalbefolkningen på grunn av en betydelig økning i kortsiktige utleieboliger. Resultatet er at det har blitt stadig vanskeligere for lokalbefolkningen å finne rimelige boliger. I Barcelona har Airbnb-utleie blitt forbudt i visse områder av sentrum, for å beskytte lokalbefolkningen og for å bevare bomiljøet.
Vi liker alle å reise og aktørene – hoteller, flyselskaper og destinasjoner - legger forholdene til rette for oss, men nødvendigvis ikke slik at turismen blir bærekraftig. Dette krever at myndighetene engasjerer seg for å redusere presset på boligmarkedet.
Lovgiverne kan gjennomføre en rekke tiltak for å håndtere Airbnb-effekten. Ett tiltak er strengere regulering av kortsiktige utleieboliger. Dette kan inkludere begrensning på antall dager en eiendom kan leies ut i løpet av året, eller krav om lisens for vertene. Lovgiverne kan også gi økonomiske insitamenter til utleiere som leier ut boligene sine til langtidsleietakere.
Man kan også innføre høyere skatt på kortsiktige utleieboliger enn på langtidsleie. I Cambridge, England, synker momsen på utleie fra 20 til fire prosent etter 28 dager. Myndighetene kan kreve at Airbnb-verter betaler en turistskatt. De kan gi prioritet til lokale innbyggere når offentlige boliger leies ut, og investere i kollektivtransport for å gjøre det enklere for folk å bo utenfor turistområdene.
Ved å gjennomføre disse og andre tiltak kan myndighetene bidra til å dempe de negative virkningene av Airbnb på boligmarkedet og dermed bidra til en mer bærekraftig turistindustri i vekst. Målet er en vinn-vinn-vinn-situasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar