tirsdag 12. september 2023

Når ingenting endres, endres ingenting

Publisert i Dagens Perpsektiv Synspunkt

Endring er den eneste konstanten i livet. I våre roller som borgere, ansatte, kunder, investorer eller ledere må vi forholde oss til en konstant strøm av endring – mens vi egentlig ønsker stabilitet. 

Denne spenningen kan være krevende, og dessverre blir den ikke enklere med alderen.

På samme måte som resten av den vestlige verden, står det norsk samfunn og næringsliv overfor omfattende omforminger. I vår lille, åpne økonomi er vi eksponert for eksterne sjokk som globale skift i økonomien, pandemi, eller krigen. Dette påvirker vår egen omforming mot en mindre ressursavhengig industri, ny teknologi som kunstig intelligens, og det som ofte omtales som "Sølvtsunamien" – en demografisk endring preget av en voksende eldre befolkning. Innen 2060 vil 40 prosent av befolkningen være over 67 år – 2,2 millioner mennesker.

For å effektivt navigere gjennom disse betydelige endringene, må vi endre vårt syn på endring. Endring bør ikke ses som en trussel; det er en mulighet. For de yngre er dette enklere. Når vi vet at viljen og evnen til å endre seg avtar med alderen, står vi overfor store utfordringer i møtet med Sølvtsunamien. Denne gruppen har brukt en levetid på å forme vaner og sin forståelse av verden, og hva som er rett og galt. Dette gjør tilpasning mer skremmende.

Kjernen av endring er at den forstyrrer vårt ønske om balanse i livet og utløser stress. Noen motsetter seg, klamrer seg til status quo, mens andre tilpasser seg. Innen medisin er det et begrep som kalles allostasis som beskriver prosessen kroppen går gjennom for å gjenopprette stabilitet og balanse etter en forstyrrelse. Eksempler kan være forkjølelse eller overdrevent sukkerinntak. I min sammenheng betyr allostasis at noen mennesker evner å beholde balanse under og etter å ha opplevd frivillig eller ufrivillig endring. Eksempler kan være nye oppgaver og kollegaer på jobben, dødsfall i nær familie, skilsmisse eller tilpasning til ny teknologi og innovasjoner. Men hva skiller dem fra andre?

En nylig artikkel i The New York Times – Slutt å bekjempe endring - gir fire råd for å opprettholde mental balanse under endring. Først må vi erkjenne at endring er en uunngåelig del av livet, ikke noe vi kan velge bort eller unngå. For det andre må vi være åpne for nye ideer, fordi endring ofte bringer med seg nye muligheter. Tanken om at "alt var bedre før" er ikke alltid sann. For det tredje er tilpasning avgjørende. Vi må gjenskape oss selv i de nye situasjonene. Som pensjonister kan vi for eksempel gjøre nye ting vi ikke kunne før. For det fjerde må vi være mer opptatt av de positive sidene ved endring og hvordan de kan fremmer personlig vekst og utvikling. 

Ved å omfavne endring og de mulighetene den gir, kan vi ikke bare komme oss gjennom endringer mer effektivt, men også forbedre vår generelle livskvalitet. Å håndtere motstand mot endring er avgjørende for vellykket innovasjon og samfunnsutvikling, spesielt i møte med omstilling av næringslivet, kunstig intelligens, og Sølvtsunamien. For å komme oss gjennom endringene på en best mulig måte, må vi fremme en kultur som ønsker personlig endring og innovasjon velkommen. Det er ikke et valg; det er en nødvendighet. Vi må lære oss å ta skjeen i en annen hånd, når det er nødvendig.


Ingen kommentarer: