Produktivitet og stagnasjon

Publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 28 august 2017

Skrevet sammen med Håkon Haugli, administrerende direktør ABELIA, og Camilla Tepfers, Parter InFuture. Begge er tilknyttet Center for Service Innovation (CSI) ved NHH

Eric Nævdal, seniorforsker ved Frischsenteret, tenner en brannfakkel i sitt innlegg i Dagens Næringsliv 24august hvor han hevder at på grunn av stagnerende produktivitet må Norge belage seg på langvarig stagnasjon. Konklusjonen er at det er lite som tyder på at myndigheter og næringsliv forstår konsekvensene av stagnasjonsøkonomien. 

Nævdals innlegg er som et ekko av økonomiprofessor Robert Solows kjente utsagn fra 1987: ”Man kan se dataalderen alle steder bortsett fra i produktivitets-statistikken”. Vi mener at Nævdal og Solow tar feil.

Nævdal belager seg på en standard definisjon av produktivitet knyttet til ”hvor mye bruttonasjonalprodukt man får for innsatsfaktorene man bruker” - ofte knyttet til arbeidsinnsats. I en jordbruks, fangs og fiskeindustri speiler arbeidsinnsats verdiskapingen i samfunnet, men ikke i en kunnskapsbasert serviceøkonomi. I Norge utgjør tjenestesektoren omlag 75 prosent av BNP og fangst, fiske, jordbruk og industri 25 prosent. Det er to forhold ved dette: I tjenestesektoren er kundene og teknologien vesentlige innsatsfaktorer i verdiskapingen.

Nævdal har åpenbart ikke tatt hensyn til implikasjonene av dette når han predikerer av Norge står overfor en stagnasjonsøkonomi. At kundenes innsats ikke speiles i målingen av produktivitet, er et måleproblem - noe vi beskrev i vårt DN-innlegg 18 april 2017. 

Men Nævdal, som mange av oss konsumenter, nyter godt av teknologi som stilles gratis til vår disposisjon. For eksempel bruker vi betalingsløsninger gratis for å overføre penger til andre ved hjelp av mobilen, instruksjonsvideoer på Youtube er gratis tilgjengelig for alle, søkemotorer tar ikke betalt for å finne svar på våre mange spørsmål og sosiale medier gir oss nyhetsoppdateringer gratis. En rekke av de appene vi har på våre smarttelefoner og som gir økt produktivitet, er gratis. For eksempel kan vi alle bruke navigasjonsapper på mobilen for å ta oss effektivt fra A til B – noe som gjør at vi unngår å kaste bort verdifull tid på feilnavigering.

Det er to utfordringen ved dette. For det første blir ikke gratis software som tas i bruk av milliarder av mennesker over hele verden, registrert i BNP og inngår derved ikke som en del av verdiskapingen. For det andre fanges ikke konsumentenes produktivitetsgevinst ved å bruke disse gratis appene opp av produktivitetsmålene som jo er knyttet til arbeidstakeres innsats.

Oppsummert føyer Nævdals syn seg inn i rekken av en rekke debattinnlegg som tar utgangspunkt i en gammeldags syn på og måling av produktivitet. Når utgangspunktet er som rarest blir som kjent resultatet originalest. Vårt ønske er at Siv Jensen setter ned en ny Produktivitetskommisjon eller ekspertgruppe som ser på produktivitet og måling av den i en moderne tjenesteøkonomi hvor en stor del av teknologien er gratis og hvor kundene er en vesentlig innsatsfaktor som jobber gratis for bedriftene. Kanskje oppdager vi at Norge står overfor en vekstøkonomi.