Når KI blir «ansatt» i virksomhetene

Historien har vist at innovasjoner og ny teknologi kan skape press på ansatte. Historien viser også at fagforeninger er viktig for å utvikle arbeidslivet gjennom en rimelig fordeling av verdiskapingen.

Historien er full av eksempler på hvordan innovasjon og ny teknologi har påvirket arbeidsmarkedet. Denne påvirkningen, fra Luddittenes opprør i 1800-tallets England til moderne dagers manusforfattere i Hollywood, har alltid skapt en viss uro blant arbeidstakere. 

Nå står vi overfor en ny bølge av endringer, der KI trer inn i virksomhetene og vil automatisere en betydelig del av arbeidsoppgavene, spesielt blant høyt utdannede kontoransatte. Mye tyder på at den bør drives "botoom up" og ikke "top down". Lytt til de ansatte og fagforreningene.

Den akutte relevansen av dette spørsmålet kan ikke overdrives. Ifølge Goldman Sachs kan hele 18 prosent av den globale arbeidsstyrken, tilsvarende 300 millioner mennesker, bli erstattet av KI. Rådgivningsfirmaet McKinsey, peker på at KI har potensial til å automatisere oppgaver som utgjør 60-70 prosent av ansattes tid, frigjøre tid for kreativitet og innovasjon, men også potensielt føre til oppsigelser. Dette er en global utfordring som også påvirker Norge, og yrker som musikere, fotografer, administrative ansatte, og analytikere er i faresonen.

Det er trygt å si at vi står vi overfor et arbeidsmarkedssjokk, og nøkkelen til suksess er en rettferdig omstilling som inkluderer alle. Frykten for uro og samfunnsdestabilisering ved en skjevfordeling av verdier er reell. For å forstå hvorfor fagforeninger spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen, må vi se på historien.

MIT-professorene Daron Acemoglu og Simon Johnson argumenterer i boken "Power and Progress" for at teknologi ikke er nøytral, men formes av de mektige. Uten regulering kan teknologien utnyttes til deres fordel. Dette understreker behovet for en rimelig fordeling av de økonomiske gevinstene som KI kan gi som ifølge McKinsey kan øke verdiskapingen med 2,6 til 4,4 trillioner dollar årlig, tilnærmet ti ganger Norges BNP. Det er viktig at dette kommer flest mulig til gode.

Sterke og pragmatiske fagforeninger har historisk bidratt til en rettferdig fordeling av verdiskaping i Norge. De har også fremmet økt verdiskaping. Med KI-revolusjonen som kommer, blir fagforeningenes rolle enda viktigere for en vellykket omstilling. Alternativet er økt sosial uro, som hverken ansatte eller kapitaleiere tjener på.

Tradisjonelt har teknologiske endringer rammet de med lavere utdanning og inntekt hardest. Men nå indikerer alt at kontorjobber og godt betalte yrker er i fare. World Economic Forum peker på at innen 2027 vil 26 millioner jobber innen administrasjon, som statistikere, finansfolk, revisorer og lønningseksperter, forsvinne. Derfor er fagforeninger for høyt utdannede, som Akademikerne og Econa, avgjørende for å balansere arbeidstakernes interesser med arbeidsgivers gevinster. Figuren under viser med tydelighet at med KI vil selv topp-utdannende være i faresonen. 

Et sentralt poeng i omstillingen er at et betydelig antall nye jobber vil komme til som følge av KI-teknologien og innovasjonene. Da er det sentralt at humankapitalen besitter den kompetanse som arbeidslivet da etterspør. Her har Regjeringen et stort ansvar for å tilrettelegge for omfattende utdanningsprogrammer. 

For å oppnå denne balansen, er samarbeid essensielt – noe vi har en lang tradisjon for i Norge. I møte med KI-revolusjonen står vi ved et veiskille. Ved å lære av historien og samarbeide for en rettferdig omstilling, kan vi sikre at teknologiens fremskritt blir til alles beste. Alt tilsier at vi er godt rustet for KI-tsunamien som vil skylle innover arbeidslivet.