onsdag 20. november 2013

Er norske bedrifter på salg?


Mens Ibsen uttalte at ”evig eies kun det tapte” sang Eggum ”Kor e’ alle helter hen?” Norge har gjennom de siste ti-årene tapt mange virksomheter fra distriktene til Oslo eller utlandet. Det er nok å nevne Nordea, Danske Banken, Rieber, og Friele. Kan noe gjøres for å motvirke dette?

Mine NHH-kollegaer Lien og Knudsen tar opp viktige poenger i sin kronikk i Bergens Tidende 12. november når de spør om salget av Friele er en katastrofe eller ikke for Bergen. Svaret deres er todelt: dersom lokale ledere driver effektivt vil ikke oppkjøp skje, men så lenge den frigjorte kapitalen blir pløyd tilbake i en underskog av lokale mindre eller nye bedrifter, er salgene ikke et problem.

Deres svar reiser to nye spørsmål: Hvorfor evner ikke norske ledere å skape større verdier for sine eiere? Finnes det i Norge en underskog av nye fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter?

Spørsmål 1: Mye tyder på at norske ledere i jakten på økt verdiskaping er flinkere til å kutte kostnader enn å skape verdier for sine kunder. Mens det første er en sikker løsning på et lønnsomhetsproblem på kort sikt, er den andre løsningen bedre på lang sikt, men den krever kundeinnsikt. Min påstand er at norske ledere kjenner bedre til egne produksjonskostnader enn hva som er verdifullt for kundene.

Når utenlandske eiere kjøper opp norske foretak er det ikke bare på grunn av stordriftsfordeler, men ofte fordi de er dyktigere til å innovere produkter og tjenester som kundene er villig til å betale for. De er med andre ord bedre i stand til å tilføre kundene verdier – noe som er den beste garanti for å tilføre eierne verdier.

Ved University of Michigan, USA, drives forskning rundt kundetilfredshet og avkastning på investert kapital. For eksempel viser data fra Amerikansk Kundetilfredshetsindeks at 100 dollar investert i 2000 i en portefølje av bedrifter med svært tilfredse kunder har steget til nesten 510 dollar i 2013. I samme periode har S&P 500 indeksen steget til 106: en forskjell på 480 prosent. Fornøyde kunder gir med andre ord svært fornøyde aksjonærer.

 
Spørsmål 2: Finnes det en underskog av nye fremtidsrettede lønnsomme virksomheter?  Langs Norskekysten har vi mer enn noen andre steder i Norge turisme, kunnskapsbaserte (ingeniør) tjenester, og havbruk – tre svært vekstkraftige og fremtidsrettede næringer. Men for at disse skal kunne drives enda mer effektivt og skape enda større verdier for sine kunder, må det drives forskningsbasert innovasjon.

I samme område har man for eksempel Christian Michelsen Senteret, Universitet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Norges Handelshøyskole, NTNU og SINTEF, og Universitet i Tromsø. Felles for disse forskningsmiljøene er at de er utpekt av Hovedstyret i Norges Forskningsråd (NFR) som Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). I praksis betyr det at hvert miljø mottar om lag 80 millioner kroner over 10 år av NFR for å drive forskning sammen med næringspartnere. Det bevilges med andre ord svært mye til forskning og innovasjon for å utvikle bærekraftige virksomheter.

Men kan en årsak til at norske ledere ikke evner å skape tilstrekkelige verdier for sine kunder, og dermed blir kjøpt opp, være at de ikke evner å omsette kunnskapen fra SFIene i praksis. Eller for å banne i kirken: kan det være at SFIene ikke evner å samarbeide med bedriftene for å implementere den nye kunnskapen?

For å sikre at Norge utvikler et mer kunnskapsbasert næringsliv må forskningsmiljøene, bedriftene og deres ledere i større grad være i hverandres verden. Mine erfaringer som leder av Center for Service Innovation (CSI) ved NHH er at det krever mye av begge parter. Mens bedriftene hele tiden har kortsiktig fokus på bunnlinjen, har forskerne langsiktig fokus på neste artikkel. For å være i hverandres verden må begge parter gjøre strukturelle grep. La meg gi et eksempel.

Telenor, som er en av CSIs fem industripartnere, har blant annet dedikert en person som kontaktperson mot CSI. I tillegg er personen ansatt i en 20 prosent stilling på NHH. Effekten er at innovasjonskunnskapen har kommet ut i hele organisasjonen og bidratt til at Telenor har en solid posisjon i sine markeder.

Mitt råd til bedriftsledere som ønsker å skape større verdier for sine eiere, er å involvere seg aktivt i forsknings-samarbeidet og gjøre grep for å integrere forsknings og innovasjonskunnskapen inn i organisasjonen. Fornøyde kunder og eiere er den beste garantien mot salg.

5 kommentarer:

Magne D. Antonsen sa...

Hei, Tor!

Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

Hilsen Magne i VG

Anonym sa...

Grunnen til at det går så skeis med norske bedrifter er pga nordmenn er late, lite motiverte og forventer at alt skal løse av seg selv.
Ingen problemer skal man snakke om det er en uting.
Alt i norsk arbeidsliv skal dreie seg om hyggelig opplevelser hele tida.
Tar man opp noe som er relevant snur dere som regel blikket og ruller med øyene.
Jeg som arbeidstaker som har jobba i mange år, har flere ganger prøvd å komme med forslag for at ting kan bli bedre, men har gitt opp. Det er ingen vits. Norske ledere har nesa altfor høy opp for å løse noe som helst problemer

Anonym sa...

Nordmenn har blitt er skikkelig sutre gjeng.
Alle vil ha høy lønn, topp vilkår og lang ferie.
Få vil ha personalansvar og mest mulig penger til kurs og oppdatering, da helst i arbeidstiden.
De som er så dumme å forlate gode stillinger for å bli sin egen arbeidsgiver og innovatør blitt gjort til spott og spe om de ikke lykkes!!!
Går du konkurs blir du en forbryter om du ikke tar hele regningen selv.
Nei, drit i Norge, kryp i hus på stortinget eller i en offentlig stilling, da er du faen ta frem født og vellykket!!!

Athithan Kumarasamy sa...

Veldig bra artikkel. Jeg tar lederutdanning på universitetet i Oslo (Helseadministrasjon ved institutt for helse og samfunn). Nå deler jeg denne artikkelen på min facebook.

Anonym sa...

Det er vel logisk at de som har de beste produktene også har de mest fornøyde kundene og tjener mest penger. Amerikanerne kunne bare ringt mg så skulle jeg forklart dem det.

Forøvrig er det vel det norske bedrifter også prøver på. Jeg kjenner ingen som ikke prøver å lage et best mulig produkt, ha mest mulig fornøyde kunder og tjene mest mulig penger.

At amerikanerne har flere og mer populære produkter enn man får til i norge er rein statistikk. Det finnes 60 amerikanere for hver nordmann. De har større miljøer og får større resultater.