Akademia 2.0: Noen tanker

Fra Dagens Næringslv 16 september 2013

Media (Aftenposten 19 august og Dagens Næringsliv 13 september) viser med rette interesse for MOOC (Mass Open On-line Courses). 

På samme måte som Internett truer avisene, truer MOOC de etablerte universitetene og høyskolene. Mens studentene flokker til MOOC, vet ikke rektorene hva de skal gjøre. Velkommen til akademia 2.0

Rektor Tom Colbjørnsen, BI, tok som første norske rektor, opp MOOC-problemstillingen i et kronikkinnlegg i Dagens Næringsliv 18 februar 2013. Men hverken Colbjørnsen , Aftenposten eller DN tar innover seg hvordan MOOC kan endre spillereglene for alle involverte. De synes alle å være mer opptatt av nyheten enn av konsekvensene.

Faktum er at Internett-basert undervisning er for rektorer som Amazon.com er for bokhandlere, iPad er for redaktører, og Norwegian er for SAS - det vil endre spillereglene dramatisk. I følge innovasjons-guru og Harvard-professor Clayton Christensens teori er MOOC en disruptiv innovasjon – en dramatisk endring fra det etablerte. Slike innovasjoner har en tendens til å spenne ben på de etablerte aktørene - slik Nokia ble et offer for Apples iPhone. Innen akademia betyr det at MOOC vil medøre at mange etablerte universiteter, spesielt de mindre, vil falle fra i omstillingen.

Det beste ved MOOC-kurser eller programmer er at en rekke talentfulle elever og studenter over hele verden som før ikke hadde råd eller anledning til å gå på skole eller studere ved elite skolene, nå kan gjøre det gratis eller til sterkt reduserte priser. Slik sett gjør MOOC tilgang på kunnskap og utdanning mer demokratisk. Men ikke alt ved MOOC er rosenrødt. 

To grunnlegende spørsmål er: hva er universitetsområdets betydning i fremtiden når studentene ikke i samme grad trenger å oppsøke dem fysisk for å studere? Hva betyr dette for forlesernes rolle?

På det mer praktiske plan er det primært fire forhold ved MOOC som har vist seg vanskelig eller utfordrende

• karaktersetting (hvordan sensurerer man flere tusen oppgaver?)

• instruktør - student interaksjon (hvordan interagerer man med flere tusen studenter?)

• fusking (hvordan hindre samarbeide mellom studenter og grupper over hele verden)

• frafall av studenter underveis - hele 90 prosent i noen tilfeller.

Det høye frafallet reflekterer ofte lav motivasjon koblet med lav eller ingen læreroppfølging. Mottiltaket har vært å jobbe med teknologien, kvaliteten i det fremlagte materialet, foreleserengasjement, og studentinteraksjon.

Men når mange studenter likevel søker seg til en ufullendt online utdanning, skyldes det både at det er et lav-terskel tilbud og at den dekker et behov som tradisjonell utdanning ikke dekker eller ikke dekker godt nok.

Høyere utdanning har i den senere tid blitt anklaget for sterk kostnadsøkning og ineffektivitet: lite igjen pr undervisningskrone. I USA utgjør studiegjelden mer enn den samlede billångjelden. Men MOOC vil ikke bare reduser studiekostnadene. Den vil også kunne heve studiekvaliteten.

Ved å inkorporere de beste kursene fra andre universiteter, kan studenter og rektorer trekke på det beste fra to verdener. I Norge kan for eksempel BI benytte et kurs i matematikk fra Universitet i Oslo og et statistikk-kurs fra NTNU. Høyskolen i Buskerud kan velge et kurs i markedsføring eller finans fra NHH og NHH kan velge et regnskapskurs fra Harvard. I prosessen heves kvaliteten alle steder samt frigjør lokal undervisningstid til veiledning – noe studentene vil sette pris på.

Hva er moralen? Utdanningssektorens oppgave er å muliggjøre læring. Debatten i DN og Aftenposten tyder på at vi ikke gjør en god nok jobb i dag. Rektorer og professorer må omfavne den nye MOOC-teknologien og se mulighetene dette betyr for studentene mer enn hva det betyr for egne jobber. Om vi ikke evner å innovere i vårt hovedprodukt – undervisning- vil MOOC gjøre oss irrelevante. Husker du bokhandlerne og papiravisene?



For et TEDxBergen foredrag om Academia 2.0 som jeg holdt.