Når vi snakker med handelsstanden er det bekymringen forNetthandelen som er gjennomgangstonen. Dette er forståelig. Det er alltid
vanskelig å konkurrere mot noen som tilbyr de samme varene - bare billigere. Og
når man i tillegg utdanner kundene i butikken slik at de kan kjøpe tryggere på
Nettet, oppleves det hele som urettferdig.
Men tar man ett skritt tilbake og observere det hele på
avstand, er det et faktum at butikkenes monopol på distribusjon og salg av
varer, er forbi. Slik sett er det som skjer i butikkene det samme som skjedde
og skjer innen flynæringen: lavprisselskapene har kommet! Dette endret
spillereglene dramatisk innen den bransjen. Jeg er redd samme blodbad vil finne
sted innen handelsstanden.
Den eneste løsningen er at butikkene må a) utvikle egne
Nettløsninger og b) redusere sine butikkostnader drastisk. Butikkenes utgifter
består av tre hovedkomponenter:
- husleieutgifter
- kapitalkostnader
- lønnskostnader
Leverandørene
kan bidra ved å øke leveransegraden og dermed redusere kapitalbinding i
lageret. Ved rask supplering ved nesten tomme hyller, kan butikkene øke sin omsetningshastighet og
redusere sin kreditter og dermed kapitalkostnader.
Lønnskostnadene
kan være vanskelig å redusere. Men man kan utvikle andre kontrakter som mer bygger
på timeengasjement. Dersom butikken bedre kan time besøksmengden i butikken med
antall ansatte på gulvet, kan mye bedres. En måte å gjøre dette på er å reduser
den faste staben og øke den fleksible staben. Større bruk av selvbetjeningsteknologi, kan avlette dette også.
Parallelt
med at butikkene leter etter måter å redusere sine driftskostnader på, må de også
bedre forstå hva deres nye rolle består i. Hvilken jobb er det kundene ønsker
gjort når de engasjerer en fysisk butikk (og ikke en Nettbutikk) til å gjøre
jobben??
Butikkene
har tradisjonelt stått for en rekke oppgaver:
- tilgjengelighet
- utstilling av varene
- informasjon/veiledning ved kjøp
- kjøp/salg og levering av varen til kundene
- håndtering av reklamasjoner
- tilby kundene en sosial opplevelse.
På
Nettet foregår dette ved at varene er avbildet, veiledning/informasjon er
skrevet på ulike hjemmesider og varene leveres etter flere dager. Om varen er
kjøpt fra et utenlandsk selskap vil reklamasjonen være vanskeligere på grunn av
avstand språk og kanskje annen lovgivning. Noen sosial opplevelse kan de ikke tilby.
Butikker
som velger å konkurrere med standardvarer (for eksempel sko, klær, elektronikk, etc) vil
oppleve et stort prispress. De må da legge mer vekt på det sosiale ved å kjøpe.
Butikker som ikke tilbyr standardvare
(tilpassede klær) eller tjenester (frisører) vil ha et mindre press.
Straks skreddersømmen stiger, vil folk søke personlig veiledning i butikk.
Straks det man skal kjøpe blir mer komplisert, vil man søke veiledning og råd.
Smarte butikker vil derfor se på veiledning som et produkt og ta betalt for det.
Dette kan man eventuelt trekke fra ved endelig kjøp.
Å
plukke butikk-produktet fra hverandre er det samme som flynæringen gjorde. Nå
tar de betalt for bagasje og maten ombord er ikke gratis lengre. Hele
innsjekkingen gjør kundene mer eller mindre selv også. Den samme smerten som de
flyansatte følte ved å ta betalt for det som før var gratis, vil butikkene
føle. Men det er ingen vei tilbake. Man kan ikke avlyse Internettet. Men du kan velge å gå konkurs.
En
ting er sikkert: butikkene fyller en viktig rolle. Nå gjelder det bare å finne
ut av hva den skal være. Opplevelser og det at man kan ta og føel på varen og få varen med seg med en
gang, er unikt for butikkene. Når kostnadene trimmes, burde man være godt
beredt til å konkurrere med Nettbutikkene. At nettbutikkene ofte etablere egne
fysiske butikker, er verd å legge merke til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar