Ryanair og O'Leary

Ryanair kan gå på en skikkelig markedssmell dersom kundene sympatiserer med de ansattes arbeidsvilkår. Det kan bety et dramatisk fall i deres omsetning og markedsandel. Vi snakker om en "Tipping Point"-effekt som vil fungere som et snøskred!!

En bærekraftig forretningsmodell er basert på at kundene blir tilført verdier som utløser etterspørsel og betalingsvilje. Ryanair har siden 1985 blitt Europas største flysselskap ved å treffe på dette. Deres disruptive forretningsmodell har gitt dem betydelig mediedekning, primært fordi de har endret spillereglene innen flybransjen og i prosessen truet de etablerte.

Administrerende direktør Michael O'Leary kreative utspill (for eksempel tilby ståplasser og fjerne toalettene ombord) har også skapt oppmerksomhet og gitt mediedekning. Men nå viser seg at de ansatte ved Rygge har hatt dårlige arbeidsforhold og kontrakter. Media har vært raske til å dekke dette og vi har fått bedre innsyn i Ryanairs forretningspraksis, ansattes arbeidsvilkår og kontrakter.

O’Leary, fremstår som en aggressiv forsvarer av deres forretningspraksis og politkere får gjennomgå. Angrep kan være det beste forsvar dersom man har en god sak. Jeg tror Ryanair og O’Leary har en svak sak og at de undervurderer eventuelle kundereaksjoner.

Enhver virksomhet er avhengig av at nåværende og fremtidige kunder har en positiv oppfatning av selskapet og ønsker å benytte dem igjen. Nå er merkenavnet Ryanair truet - ikke bare gjennom negative kundeopplevelser, men hvordan de behandler ansatte.

O’Learys opptreden og reaksjon i media støter også mot folks generelle rettferdighets og anstendighetsnorm – selv om det skulle vise seg at han rent juridisk har rett. I Norge er vi ikke vant til at ansatte blir behandlet slik - uavhengig av hvor deres arbeidskontrakt er geografisk definert. Mange har derfor reagert.

Mens Storebrand Fonds har solgt seg ut av Ryanair, har morselskapet forbudt de ansatte å fly forretningsreiser med Ryanair. LO har oppfordret sine medlemmer til å boikotte Ryanair og anmodet oljefondet om å følge Storebrands eksempel med å selge seg ut. Mens Statsminister Stoltenberg har sagt at han aldri har eller vil fly med Ryanair, beklager Utenriksminister Bart Eide at han har gjort det. Nå blir det spennende å se om norske konsumenter lar sin sosiale samvittighet overstyre lysten på lave flypriser?

Det eneste språket O’Leary vil forstå er når selskapets økonomi blir rammet ved at tilstrekkelig mange kunder engasjerer seg via for eksempel sosiale medier og dermed trekker inn kunder i andre land som også snur ryggen til Ryanair. Min prediksjon er da at O’Leary vil være villig til å svømme til Norge for å be om unnskyldning og etablere anstendige vilkår for sine ansatte.

O'Learys reaksjon har vært å angripe og latterliggjøre norske fagforreningsledere og politikere. Dersom LO-medlemmer og velgere følger oppfordringen om å boikotte Ryanair, vil dette ramme selskapet hardt. Kanskje er det på tide at norske forbrukere viser sin makt ved å stemme med føttene og ta lommeboken et annet sted. Ryanair er åpenbart ikke et godt valg dersom man har et snev av solidaritet med de ansatte. Noen hundrelapper ekstra til London, Paris, Roma, eller Barcelona for å kunne lønne de ansatte bedre, gjør det fremdeles attraktivt å dra dit - selv med Ryanair.