tirsdag 1. februar 2011

Vil de korte tanker ta over?

ADVARSEL!
Dette er et langt innlegg som ikke bør leses om du har hastverk: det krever sammenhengende konsentrasjon som grunnlag for refleksjon og tankeutvikling. Det er et manuskript utviklet for et 30 minutters foredrag uten PowerPoint hjelp.

Apple lanserte IPad i USA april 2010. Det tok 28 dager å selge en million eksemplarer, 31 dager for å nå den andre millionen og 21 dager for å nå den tredje millionen. På verdensbasis er det pt solgt ca 12 millioner eksemplarer. Til Norge kom IPad julen 2010. Da hadde allerede omlag 50.000 mennesker skaffet en.
Prognosene for 2011 er ca 60 millioner solgte Tablets og 170 millioner i 2014. På denne bakgrunn kan følgende spørsmål virke rart: "Kan denne fenomenale kommersielle suksessen være et onde?"

Jeg skal i det følgende prøve å trekke opp noen personlige tanker om problemstillingen. Jeg har bygget det opp rundt tre spørsmål:

1) Hva skjer med oss når informasjon er lett tilgjengelig?
2) Er det politisk korrekte å tenke?
3) Hva betyr den nye teknologien for mediebransjen?


TEMA # 1
Blir vi dummere?


I en Harvard Business Review blogg i juni 2010 fortalte Peter Bergman leserne om hvorfor han returnerte sin IPad etter tre ukers bruk. Den var rett og slett for god. Livet ble for enkelt. Med IPad fylte han all ledig tid og sluttet å kjede seg – noe som gikk utover hans tid til kreative tenking.

Internettet må sies å være en av de virkelig store innovasjonene i moderne tid – på høyde med hjulet og elektrisitet. For mange er tanken på ikke å ha tilgang på Internet like lamslående som utenkelig. Ungdommer som har prøvd å la sine telefoner eller PCer ligge igjen hjemme når de drar på hytta, rapporterer om isolasjon, abstinens og sorgreaksjoner.

Hva skyldes denne avhengigheten? En grunn kan ligge i ønsket om å være i konstant kontakt med venner på sosiale medier. Men kan det tenkes at Internet og dets måte å gjøre oss tilgjengelige på og distribuere informasjon på, skaper en form for avhengighet? Kan det være at vi forholder oss til flere ting og mer informasjon, men på en grunnere måte?

Det er dette Nicholas Carr argumenterer for i boken ”The Shallows”. Carr viser til at hjernen er dynamisk tilpasningsdyktig til nye stimuli. Slagrammede mennesker kan for eksempel trene opp nye deler av hjernen som erstatning for de delene som er ødelagt. På samme måte kan hjernen trenes til å ta imot og prosessere informasjon på nye måter.

Kort fortalt sier Carr at Internettets raske multimedia pregede presentasjonsform påvirker hjernens måte å behandle informasjon på og gjør at man beveger seg fra dypere former for lesing og konsentrasjon til grunnere former. Totalt sett lesere man mer, er eksponert for mer, men utbyttet blir redusert fordi den kognitive involveringen er mindre.

I tester hvor lesere av samme tekst – på papir og skjerm – med og uten html-linker- viser det seg at de som har lest pairteksten uten html-linker har fått mye mer med seg av hva de har lest - det vil si de klarer å gjenfortelle større deler med flere detaljer av teksten enn den andre gruppen. Årsaken ligger i konsentrasjonsavbruddene som oppstår når man følger html-linkene. Ofte har man ikke evnet å finne tilbake til den opprinnelige teksten. Man har rett og slett gått seg bort i alle linkene.

Den konstante foringen av hjernen med ny input og impulser utløser en form for rastløshet. Hjernen må hele tiden fores med nye ting - man surfer på nettet, sjekker emails, sjekke Twitter og Facebook konto og gjerne skrive noen kommentarer eller gjøre noen ”like it” klikk. Det MÅ skje noe hele tiden. Den gammeldagse stillheten og konsentrasjonen over tid blir uutholdelig.

I sommer fikk jeg selv oppleve dette. Jeg tilbrakte tre måneder ved Stanford University, CA. Det tok meg omlag tre uker med "avrusing" på biblioteket før jeg klarte å komme inn i det gode lesesporet hvor jeg kunne sitte konsentrert over lengre perioder uten å "junke" meg på emailer og Internett.

Videre hevder Carr at de nye måter å innhente og bearbeide informasjon på, gjør at vår hukommelse blir svekket. Vi evner ikke å huske like godt og presist som før da da informasjonen ikke var så lett tilgjengelig. Husker du feks nummeret på bilen din, på telefonen til din partner, hvilke avtaler du har i morgen? Pugging av salmevers og tyske regler var noe jeg måtte gjennom da jeg gikk på skolen. Mye sitter klistret ennå. Jeg forundres over hvor lite jeg husker i dag, men kanskje er dette like mye alders relatert!

Hukommelse er noe man må trene opp. Uten hukommelse vil man ha mindre glede av den enorme informasjonsmengden som er så lett tilgjengelig ved hjelp av IPad og Google. Når man ikke husker hva man skulle huske eller hvor man leste det man tror man husker, blir det vanskelig å akkumulere kunnskap og forståelse over tid. Man vil konstant finne opp hjulet. Forskning og innovasjon består i å knytte sammen en rekke ulike punkter av informasjon ved å evne å se sammenhenger mellom fenomener. Det forutsetter at man husker hva man tidligere har lest.

Med Internettbaserte hjelpemidler virker det på overflaten som om vi er svært oppdatert, men evnen til refleksjon og internalisering av stoffet synes å ha vanskelige tider. Spørsmålet er da om vi lærer mer bare ved å forholde oss til mer informasjon raskere? Bør vi søke tilbake til den gamle situasjonen og studenten som satt timevis over sine bøker dor å trenge i dybden av hva man leste og unngå den moderne studenten som hører på IPod, GOOGLER, sjekker emailer og Facebook mens han ser en YouTube video av forelesningen han gikk glipp av.

Personlig tror jeg det er snakk om pendelsvingninger. Nå er vi på vei mot det ene ekstrempunktet hvor vi konstant er koblet på. Allerede nå merkes en gryende skepsis til dette. Flere møter avholdes nå uten "crackberries". I Business Week-artikler leser vi om ansatte som føler at privattiden blir spist opp av jobbetiden. Parforhold opplever fritiden sammen som forringet når man hele tiden sjekker ulike elektroniske lytteposter. Avtaler gjøres om elektronisk frie helger. Er dette er motreaksjon og søken etter bedre balanse i livet? Jeg tror ja. Vi snakker om tid sammen eller tid til mer tenkevirksomhet. Det bringer meg over til tema 2.

TEMA #2
Er tenking politisk korrekt?


De av dere som har besøkt Stanford vet hvor nydelig campusen er. Her er det tiltalende uteareal, en rekke fontener og parker. I fritiden min besøkte jeg blant annet deres private museum med Rodin skulptur park hvor blant annet Tenkeren var utstilt. Når man studerer figuren i detalj legger man merke til at han sitter på en nokså ubekvem måte. Men til tross for dette er han fortapt i en indre tankeverden. I dag ser vi svært få mennesker bedrive tilsvarende.

Hvor ble det dypt konsentrerte mennesket av? Ble det borte med Internett, GOOGLE og IPad? Og om det ble borte, har i tapt noe? Er multitasking et problem? Undersøkelser fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) viser at konsentrasjon rundt en oppgave av gangen gir bedre læring enn korte konsentrasjonsspenn over en rekke input kilder eller korte avbrudd. Hvordan kan vi da forstå at så mange gjør så mange ting samtidig?

Kan det være at vi benytter de nye hjelpemidlene for å sende signaler om travelhet eller opptatthet - at vi ikke kaster bort tiden. Når man er travelt opptatt med å lytte på IPod mens man surfer nettet eller sjekker mailer på IPad, viser man at man anvender tiden til noe fornuftig og dermed er produktiv. Er det å sitte med hendene i fanget uten å gjøre noe annet enn å tenke, politisk ukorrekt?

Jeg tror det er en allmenn oppfatning at en person som sitter og leser eller tenker, gjør svært lite produktivt. I jakten på å være synlig aktiv, har vi langt på vei klart å fjerne all ledig tid – også i det private. ”Return on time” er dagens mantra. En overfylt avtalebok er for mange synonymt med aktivitet og viktighet. Elektroniske duppe-datter er det synlige beviset på at man er på hugget. Travelheten som verdiorienteringen ser vi klart uttrykt i reklamer fra blant annet teleoperatører. Her blir vi fortalt at vi for enhver pris må unngå dødtid – mobilt kontor er løsningen. Jeg vil våge den påstand at det i dag er politisk ukorrekt å sitte i ro – og tenke.

Det er lett å forstå en forutinntatt holdning til tenking og tankeutvikling. Jeg ser to utfordringer eller problemer. Et problem er at for de aller fleste ser tenking ut som latskap. Man gjør ingenting annet enn å sitte der med hendene i fanget på trikken, på flyet, på kontoret eller hjemme - stirrende rett frem. Et menneske i dyp tankevirksomhet er ikke mye energigivende for andre. Slike personer ønsker vi skal gjøre noe– høre på musikk, sende tekstmeldinger, bevege seg, snakke i telefonen, eller delta i møter. Man må for enhver pris unngå passivitet! Men har vi i jakten på den aktive livsstil gitt avkall på svært verdifull tid til tenking?

Vår reservasjon mot en tilsynelatende inaktiv personen er forståelig. Passivitet signaliserer i verste fall latskap. Men tenking er alt annet enn latskap. Tenking er en av de mest produktive aktivitetene et menneske kan bedrive. Hver eneste vakre og nyttige ting vi har skapt – inkludert demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet – eksisterer fordi noen tok tiden og bryderiet med å tenke.

La det være sagt med en gang: tenking krever tid og innsats. Det er en vanlig misforståelse at dersom et menneske er klokt eller smart vil fantastiske ideer og tanker åpenbare seg lettere og oftere. Dessverre fungerer ikke intellektet slik. Selv geniet Albert Einstein måtte studere og tenke i månedsvis før han kunne formulere sin relativitetsteori. De av oss som er litt mindre begavet sliter med å unnfange selv en moderat god ide. Gjennomgående finner vi at banebrytende tanker og ideer er fruktene av intens tenking over lengre tid. Man må bevist tenke på å tenke.

En annen grunn til hvorfor vi er skeptisk til tenking er at det virker unaturlig. Mens mennesker er sosiale av natur krever tenking ofte isolasjon eller ensomhet. Av denne grunn liker vi ikke så godt mennesker som finner glede i å tenke. Vi blir urolig av en person som bevisst foretrekker å sitte alene og tenke fremfor å gjøre noe aktivt sammen med andre.

Vår bekymring er uten grunn. Intelligens er like mye en naturlig del av et menneske som det sosiale. På samme måte som det ville være unaturlig for et menneske å gå i isolasjon, ville det være unaturlig å ikke stimulere sitt intellekt. Tankeutvikling slutter ikke når man er ferdig utdannet – det skjer gjennom hele livet. I det øyeblikket man definerer seg som ferdig utdannet er man ikke bare utdannet, men ferdig.

De nye mediene gjør noe med oss mennesker som svært få tenker på. Hva betyr det for utdanning? Hva betyr de for arbeidsgivere? Hva betyr det for medieindustrien at lesere flokker vekk fra det trykte ord til nettbaserte ord? Hva betyr IPad for vår måte å tilegne oss informasjon og måten vi behandler denne på? Hvilke kår gir vi tenkeren som bare ”sitter der”? Hvordan kan Internettet og dets mange muligheter og hjelpemidler gi det norske folk en bedre evne eller forutsetning til læring og tenking som kan ha banebrytende implikasjoner? Så langt er vi dopet på opplevelsen av mobilitet og tilgjengelighet. Før eller siden må vi ha et edruelig forhold til det hele.

Det bringer meg over til tema 3.

TEMA # 3
Hva nå?


Lesebrett, Smarphones og apper har kommet for å bli. Vi har for lengst passert the tipping point og bruken vil bare øke. Vi står per dato overfor tre bruker grupper:
• de innfødte: de som aldri har opplevd en verden uten og ser på dette som en naturlig måte å leve og jobbe på (våre barn)
• innvandrere: de som har opplev en verden uten og som prøver å henge med, men henger etter (oss)
• de fortapte: innvandrere som ikke vil ta kostnaden med å henge med og gradvis finner det nye meningsløst - alt var bedre før. (oss eller våre foreldre).


Mens andelen ”innfødte” stiger med fødselskullene er det gledelig å se at ”innvandrerne” vokser og virkelig har glede av emails og de sosiale mediene (Facebook) – noe som gjør at de innfødte emigrerer til andre miljøer eller løsninger. ”De fortapte” er en døende rase. Mer er det ikke å si om det.

Ved inngangen til det nye året er det mange som spår om økonomisk utvikling, moter og trender. Jeg vil hevde at nyhetsformidlere, spesielt redaktører av de trykte mediene –aviser og magasiner- som legger til rette for at lesere i større grad kan opptre i rollen som redaktører, vil vinne. De som ikke innser det vil i enda større grad leve på statsstøtte.

I dag sliter de trykte mediene med å tilføre leserne tilstrekkelige verdier som utløser betalingsvilje. Samtidig flytter annonsørene seg over på mer effektive kanaler. Eiere og redaktører er under sterkt press for å finne nye forretningsmodeller som kan bringe dem ut av kvelertaket. Det store redaktørspørsmålet er: hvordan kan vi tilføre våre lesere økte verdier som grunnlag for tilfredshet, lojalitet og økt firmaverdi?


Fra vår tilfredshetsforskning rundt Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI vet vi at skreddersydde løsninger alltid overgår standardiserte løsninger hva gjelder kundetilfredshet. For eksempel vil riksdekkende aviser alltid bli slått av regionale som alltid blir slått av lokale aviser. Skreddersøm og relevans går ofte hånd i hånd.

I den elektroniske verdenen finnes det i dag aktører og applikasjoner som sammenstiller nyheter, informasjon eller underholdning fra en rekke ulike kilder, automatisk. Kombinasjonen av skreddersøm, hurtig oppdatering av høykvalitets stoff på en moderne presentasjons form til en svært lav pris (gratis) er dynamitt for lesere og annonsører.

Til tross for dette har en rekke mediehus vært tilbakeholdne med å dele sitt nyhetsstoff da de er redd for å tape kunder og annonseinntekter. Mens dette er forståelig, er det uklokt lederskap. Man bør heller tenke på å skape et større marked av lesere og annonsører som alle kan konkurrere om i neste runde. Det er bedre med en andel av en voksende kake enn en del av en minkende kake. Det teoretiske grunnlaget for dette finner vi i spillteori og utmerket beskrevet i boken "Coopetition" (1996) av Adam Brandeburger og Barry Nalebuf. For redaktørene er dette en måte å komme seg fra ”red ocean” strategi til ”blue ocean” strategi gjennom produktutvikling og innovasjon.

Redaktørene må innse at alternativet er å miste leserne – spesielt de yngre. Ved å tilrettelegge for at leserne kan være redaktører, vil alle parter vinne. Mediehusene får eksponert sitt merkenavn samt beholde en større del av sine lesere. Den totale leserskaren blir større da nye blir trukket til formatet. Redaktørene kan differensiere innholdsmessig mellom papir og elektronisk utgave. Annonsørene får tilgang til flere prospektive kunder på en effektiv måte. Kundene får en skreddersydd løsning som representerer høyere verdi for dem – noe som skulle utløse større betalingsvilje.

Utfordringen ligger hos mediehusene som må tørre å tenke utenfor boksen. Av mediehusene vil det sannsynligvis finnes tre typer: de som bidrar til at det skjer, de som ser at det skjer og de som lurte på hva som skjedde. I Norge er det mye som tyder på at de to siste gruppene vil bli størst. Diskusjonene om den nye media finansieringsmodellen tyder på at redaktørene i for stor grad ser Staten som beste finansieringskilde - ikke markedet. At en rekke norske redaktører ser Staten som en enklere finansieringskilde enn markedet er mer enn bekymringsfullt og utfordrer deres innovasjonsevne.

Moralen og prediksjonen er at leserne fremover i større grad ønsker å bestemme hvilken informasjon de vil motta, fra hvilken kilde, på hvilken form og format, og til hvilken tid. I sum gir dette økt kundetilfredshet og betalingsvilje - noe som reduserer mediehusenes avhengighet til Staten og øker deres verdiskaping. Statsstøttet irrelevans på nyhetssiden er det siste vi trenger.

Avslutning
Kombinasjonen av IPad , Google og Internett har gitt oss noe svært verdifullt: rask tilgang til relevant informasjon. Sånn sett har tilgang til kunnskap blitt mer demokratisk, noe forfatteren og spaltisten i New York Times, Thomas L. Friedman, skriver om i sin bok ”The world is flat”. Avstand er ikke lenger den store hindringen den var før samt at det overtaket vi i den første verden hadde, er nå likestilt. Økonomen Paul Romer, Stanford, viste at kunnskap er en ressurs som kan anvendes av alle samtidig – i motsetning til produkter og tjenester som kan benyttes av en ad gangen. Det betyr at ny kunnskap kan anvendes av alle med en gang – samtidig.

Sånn sett er lett tilgang til kunnskap av flere et gode. Mitt lille innspill her i dag har vært rettet mot vår evne til å gjøre maksimalt bruk av denne enorme muligheten som ligger foran oss. Eller om det er slik at teknologien påvirker oss på en negativ måte med hensyn til evne til å internalisere hva vi leser og vår evne til å huske hva vi har blitt eksponert for. Om svaret er ja på dette, vil jeg si at IPad og Google har gjort oss dummere.

Det eneste sikre er at det som brakte oss hvor vi er i dag er ikke tilstrekkelig til å bringe oss videre. Vi drives fremover av konsentrasjon og tenking som leder til geniale ideer og banebrytende innovasjoner. Som samfunn må vi tilrettelegge for bedre tenking av flere oftere! Ingen tenking, ingen innovasjon – så enkelt er det. Kan det da tenkes at IPhone, IPad, GOOGLE og Internett gir oss en større multitasking, rastløshet og grunnere konsentrasjonsevne, mindre forståelse for kompliserte sammenhenger, dårligere hukommelse – noe som gir oss mindre tid til tenking, intellektuelt forfall og dårlige innovasjoner? Tiden vil vise. Jeg håper jeg tar feil.

14 kommentarer:

Magne D. Antonsen sa...

Hei Tor, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling på Lesernes VG.

Ole-Andreas Pedersen sa...

Tankevekkende! La oss ta tiden tilbake!

SVENRiK sa...

Dette er enkelt: det handler om kontroll. To slags kontroll. 1. Kontroll av mediene. Dernest 2. kontroll av tid og deg selv. Det betyr at man må avsette tid til mediene, og avsette tid til seg selv, der ikke mediene er involvert.

Spørsmålet er HVOR mye tid man skal gi seg selv, og ditto til mediene. Sagt på en annen måte: hvor mye oppmerksomhet mediene skal få av meg, og hvor mye oppmerksomhet jeg skal gi meg selv. For mediepresset er enormt, Media er der hele tida, døgnet rundt, vi lever i en diger internettsåpeopera hvor vi tilogmed kan spille roller i operaen.

Slik samfunnet har utviklet seg, særlig i vestlige utviklede tekno-demokratier er situasjonen blitt at det er mediene som har tatt kontrollen/makten over de som bor der.

Akkurat nå t.eks sitter jeg og leser aviser på nettet, nyheter. Men jamen må jeg ikke samtidig ha på radioen også...og høre på nyheter og reportasjer der. Eller musikk ved siden av nyhetslesingen på nettet, det er noe som heter nettradio.

Det rare er at jeg fint greier å få med meg to ting på en gang, det ene øret lytter på radio, mens øynene og det andre øret greier å få med seg videoinnslag på nettavisen som handler om nyheter el.annet.

Tid og kontroll er altså nøkkelordene. Først kontroll over seg selv, en forutsetning for å få kontroll over mediene. Da kan man begynne å rasjonere og fordele tiden mellom og på medier og seg selv.

Faren for å involvere seg i for mye nettbasert er overhengende, og det er en begrensning hvor mye man kan se, høre, lese og følge med på på en gang...

I denne situasjonen og dualiteten ligger det både masse begrensninger og muligheter. Dersom man finner den rette personlige balanse mellom bruk av medier og bruk av seg selv, og kontrollspaken som regulerer tid brukes mye mer kritisk og kontrollert, er/blir/kan dagens mediesamfunn bli et herlig sted å leve i.

magbar sa...

Off, skulle gjerne lest det, men orker rett og slett ikkje.
Har iPaden skylda?
Tja, kanskje.
Eg har sjøl merka at det har vorte vanskelegare å konsentrere seg i det siste, men trur nok det kjem at at eg har noko eg held på med KONSTANT, og er det ikkje det så vert det facebook for å finne noko.

Min første innskytelse då eg starta å lese dette innlegget var, "langt ja, sikkert", men så såg eg kor liten rullemarkøren til høgre var og tenkte berre tl;dr
Men eg skal bokmerke det, og heller ha det til gode (saman med så mykje anna).

Eg starta og på ei bok for nokre veker sidan, som tar for seg nettopp dette temaet med at informasjonsflyten i dag går raskare enn vi får med oss.
"Øyeblikkets tyranni" av Thomas Hylland Eriksen.
Men har jo sjølvsagt ikkje fått tid til å lese den ferdig :P

Anonym sa...

Har iPad 64GB WiFi/3G

Jeg bruker iPaden min når det passer best å bruke den. Og det er faktisk ikke så ofte som til å begynne med. Til å begynne med nærmest Måtte jeg bruke den hele tiden, for å finne ut av hva den var mest hensiktsmessig å bruke til.

Nå;
- Jeg leser mail på den og vedleggene til mailene
- Leser nyheter når jeg kanskje tidligere ville tatt frem papirutgaven av en avis
- Sjekker spesielle ting jeg lurer på via nettet
- Leser PDF-dokumenter, som jeg i vesentlig større grad bruker i dag i stedet for papir. Jeg har faktisk spart utrolig mye papir siden jeg kjøpte min iPad. Skriver (nesten) aldri ut noe lenger.

Bruker den nesten aldri hjemme, tar den bare frem for å synkronisere med iTunes og lade batteriet.

Med iPhone, iPad, MacBook Pro og MobileMe er alle mine kontakter på alle enhetene Alltid oppdaterte. Passer meg perfekt.

Men på reiser og jobb er den topp.

Den viktigste funksjonen til min iPad er tilgjengelighet til informasjon, notatblokk/tegneblokk, en sjelden gang rekreasjon(spill) og storstilt sparing av papir.

Men det er slik Jeg bruker den.

De korte tankene som det refereres til her vil jeg påstå har blitt kortere og kortere med alskens tekniske hjelpemidler og duppeditter over lang tid.
Aviser, radio og TV har gjort sitt, internett og databruk har gjort sitt, mobiltelefonen har gjort sitt, og tja... iPaden? ...jeg mener det er begrenset hva iPaden gjør i tillegg til alt det andre.

Anonym sa...

Veldig interessant innlegg!

Anonym sa...

Hei, har i noen år no (ca 2år) hatt store problemer med å konsentrere meg når jeg leser skole bøker og skole stoff. For tre år siden gikk jeg på videregående skole og hadde ikke noe særlig problemer med å konsentrere meg da (brukte ikke data i skole sammenheng). De siste årene har jeg brukt mye data og ikke lest bøker osv. Er begynt på høyskolen nå og når jeg leser skole bøker nå så har jeg utrolig store problemer med å få med meg hva jeg leser og å konsentrere meg. Lurte en stund på om det var noe i veien med kroppen pga konsentrasjonen var så dårlig og hukommelsen er dårlig. Tok derfor blodprøver osv for å sjekke opp i det. Alt så normalt ut på blodprøven. Når jeg leste dette kjente jeg meg veldig igjen i alt som sto i første del. Får prøve å legge dataen helt til siden og se om det hjelper. Veldig interessang post...

Anonym sa...

Vet ikke helt hva jeg synes om dette innlegget. Hvis man ikke har forståelse for hva man skal bruke en iPAD til i hverdagen, bør man styre unna et slikt verktøy, da er IQen for lav til å få et godt sampill med maskinen. iPAD er ment for akademikere og dem som har et velutviklet kognitivt app. Kanskje man skal begynne å tenke over hva som ligger til grunn for at man har automatiske tanker, og begynne å leve et mer autentisk følelsesliv.

Anonym sa...

Hvis du fjerner ordet "iPad" fra teksten, så mister så å si teksten ikke noe av poenget den prøver å formidle. Men gjør du det med ordet "internet" så vil du se at du står igjen med en lang tekst uten særlig budskap.

Det jeg mener med dette er at det blir for lettvindt, på grensen til "media hype", å bare kaste inn iPad og tro at det er skylden/grunnen til alt bra/dårlig her i verden.

f.eks, grunnen til at noen ikke husker telefonnr har ingenting med verken iPad, Google eller internet, men faktumet at mobiltelefoner kan lagre nr. Så det du sier om at hukommelsen til mange har blitt dårligere er riktig, men det du peker til av grunner er rett og slett bare tull, og lukter mer av "popularistisk media" enn sannhet/fakta.

begynner å bli lei alle som slenger seg på "hypen"...

Anonym sa...

Siterer: "f.eks, grunnen til at noen ikke husker telefonnr har ingenting med verken iPad, Google eller internet, men faktumet at mobiltelefoner kan lagre nr. Så det du sier om at hukommelsen til mange har blitt dårligere er riktig, men det du peker til av grunner er rett og slett bare tull, og lukter mer av "popularistisk media" enn sannhet/fakta."

Du er et godt eksempel på en korttenkt person. Argumentet ditt gir ingen mening i det hele tatt...

Marius sa...

Synes du peker på flere viktige faktorer her (symptomatisk nok har jeg glemt hvilke konkrete ting du nevner på tiden det tok meg å klikke "skriv kommentar", noe som kanskje beviser poenget ditt). Selv er jeg i gang med en doktorgrad, og trenger ofte å stenge verden ute så jeg får gjort noe.

Som en tidligere kommentar sier, så merker også jeg at det blir stadig mer vanskelig å konsentrere seg om en ting av gangen. Ofte må jeg skru av PCen, legge mobilen igjen på kontoret, og gå ut med bok, penn og papir hvis jeg skal klare å få gjort noe som krever konsentrasjon. Det var vanskelig da jeg begynte å studere, da var nettavisene og av og til MSN Messenger tidstyver. Med sosiale medier i tillegg er det ofte svært vanskelig å konsentrere seg. Når jeg skriver og planlegger artikler tar det ofte en halv dag før jeg klarer å stenge resten av verden ute, det er rett og slett utrolig tungt å omstille hjernen fra flere til èn enkelt inputkanal. Men tilfredsstillelsen når det faktisk går er til gjengjeld stor.

Håper bare noen smarte IT-folk snart lager et program som stenger av nett og e-post, men lar meg ha tilgang til de akademiske databasene jeg er avhengig av når jeg skriver...

Jon sa...

Det er mye fornuftig i disse refleksjonene, men jeg kan jo ikke som historiker (bl.a.) unngå å tenke på at allerede på Platons tid, ot tilsvarende litt senere i Den romerske republikken, klaget man over innføringen av ny teknologi so ville gjøre folk dummere og gjøre dem mindre i stand til å huske. Den nye teknologien? Skrift! Den ville jo gjøre det unødvendig for de unge å virkelig lære seg noe og å huske det - de kunne jo bare skrive det ned, og så sjekke det etter på. Noe av det samme skjedde da trykkekunsten kom, siden økningen i tilgjengelig trykt informasjon var så enorm at det ble en kvalitativ endring av det (og dessuten en del bekymring over spredning av usedelig materiale - noen som husker bølgen av indignasjon over videobutikkene på åttitallet?). Vi har sett lignende resonnementer rundt innføringen avg andre "nye media" som telegraf, radio og TV.

I alle tilfellene - nå også! - er det mye sant i det man har framført som ankepunkter. Men i alle tilfellene har det vel også vist seg at netto gevinst har oppveid kostnadene. I alle fall ser det slik ut fra der vi er nå. Det handler om at man etter en innkjøringsperiode lærer seg nye måter å bruke teknologien og håndtere informasjonsflommen på.

Og så vil sikkert våre barn bekymre seg over noe som våre barnebarn får i hendene og som vi ikke engang har fantasi til å forestille oss i dag. Det ser i alle fall ut til å være en konstant. :-)

Anonym sa...

Jeg tror vi ofte overdriver hvor tenkende folk var før i tida. De aller fleste var opptatt av jakt, dyrking, husarbeid, reparering, handel, ja arbeid i alle slags former, eller drikking, mer enn nå. Det folk tenkte på var ofte av mye enklere slag, om naboen lå med kona, eller hvordan slå seg opp her i verden, kanskje en sjelden gang på filosofi, noe eksistensielt eller banebrytende, men det ble med det.

Bare mindretallet har til enhver tid virkelig tenkt mye, og kommet med banebrytende ting. Vil tro at i dagens mer åpne, frie og demokratiske samfunn, så har enkeltindivider enda større muligheter til å komme med banebrytende ting enn før, da man ofte var bundet av familie, dårlige kår, kaste, lav informasjonsflyt, høye transportkostnader, osv. Idag er innovasjonsraten antakelig mye mye høyere enn før pga den industrielle, informasjonsmessige og sosiale revolusjonen.

Og vi hører jo bare om de som har kommet med revolusjonerende tanker. Men de aller aller fleste gjør ikke suksess av tenkingen sin heller, selv om det kanskje kan berike en personlig, eller i personlige relasjoner. Noen ideer tenner kanskje også gnisten i andre, men hadde egentlig sin opprinnelse et annet sted.

Skrift var banebrytende ja, og før det siterte man ofte vers og hele bøker ved muntlig overlevering. Hvem klarer det idag? Bortsett fra de helt fundamentalistiske religiøse, tør jeg påstå dette er en tapt evne, når vi skiftet fokuset fra fantasien vår og over i skrifttegn.

Så tidene har endret seg, og med iPad, eller internett, eller hva vi nå vektlegger, så vil tidene endre seg igjen. Men vi kan jo se at vi har "fått" noe av det også? Kanskje var det mye søppel folk trodde på før i tida, mye overtro og fryktbaserte tankemønstre, som vi nå har forkastet mye av, men gjerne tillagt oss andre uvaner, som f.eks. at vitenskapen definerer 100% av verden slik den er (noe som forkvakler svake sinn som ikke tør stole på egne erfaringer).

Tidene forandrer oss, kan vi vel konkludere med?

Og ja, jeg leste det meste av artikkelen din. Men det er jo en kunst å korte ned sin informasjon også. Har vel alltid vært mer effektivt å korte ned på informasjonen, enn å lesse alt for mye på en gang?

Folk leser jo bøker enda. Det har kanskje mer med mediumet, akkurat som du ikke kan bare sende hele bøker på email, og forvente at folk skal lese det.. Om det ikke er interessant nok da.

RoyalGard sa...

Hvis den gjør deg dum, så kvitt deg med den.. Men kanskje du har blitt for dum til og skjønne det ?
Reff: Overskrift