Opprørene som begynte i Tunisia via Egypt til store deler av Midtøsten og araberlandene, er delvis drevet av undertrykkelse og delvis av de unges frustrasjon over ikke å få anledning til å bidra. Mange har gode utdanninger, men få ikke jobb. Mange kommer ikke i gang med voksenlivet og må bo hos sine foreldre lengre enn de hadde planlagt. Man snakker om ”den tapte generasjonen”. Slikt frustrerer!Gjennom Internettet fores de med hva som skjer med tilsvarende ungdomsgrupper andre steder og deler av verden. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at de gjerne vil ha sin del av velstanden. Men som Paul Chaffey så riktig påpeker i sin blogg:
”Det skjer aldri virkelig store ting i den arabiske verden. Da Berlinmuren falt og frigjorde øst Europa skjedde det ingenting. Da Internett og Google kom, og skapte problemer for andre regimer over hele verden, skjedde det fortsatt ingenting. Hvorfor skjer plutselig alt på en gang nå?”
Hva er det som har skjedd? Svaret er enkelt: sosiale medier har skjedd! Twitter, blogger, Facebook og smartphones har fått en spredning ingen har sett maken til før. I tillegg har tiden modnet folket til å ville noe mer. Til å tørre noe mer. I sum har de enkeltvis og i grupper tatt til gatene for å gi uttrykk for sin frustrasjon. Sosiale medier har vært limet i grasrotopprørene som kun vil ha en løsning: makthaverne må gi etter.
Men la oss ta ett skritt tilbake. Hvordan kan man arbeide systematisk med sosiale medier med formål å skape forandring? Som sagt, akademisk forskning ligger etter på området. Det vi foreløpig har er konseptuel tenking, rammeverk og modeller. Empirisk testing mangler ennå. Med denne begrensningen er det to bidrag som har fått min oppmerksomhet: en bok og en artikkel.
I boken ”The Dragonfly Effect” skrevet av Stanford-professor Jennifer Aaker og hennes mann Andy Smith, gir de en grundig gjennomgang av hvordan man skal skape en kampanje via sosiale medier for å gi maks effekt. I Norge opplevde vi at den papirløse Marie Amelie fikk maksimal uttelling av en sosial media kampanje som bevisst eller ubevisst fulgte oppskriften slavisk:
1) fokuser kampanjen rundt ett enkelt mål (Sett Maria Amelie fri),
2) få oppmerksomhet ved å gjør saken personlig og overraskende (Maria hadde kjendisstatus),
3) engasjer mennesker ved å spille på emosjoner, skap sympati og fortell en ekte historier (Maria er pen, hvit og har tatt høyere utdanning) og
4) få andre til å gripe til handling (skap Facebook gruppe, Blogger og demonstrasjoner).
Målt i mediaomtale må vi si at hennes forkjempere fikk stor uttelling i et forsøk på å skape forandring. Jeg skal la det politiske rundt saken ligge.
I en artikkel i magasinet Asia Digital Map, 13 februar 2011, skriver forfatteren Haysam Fahmy om de sosiale mediers betydning for forandring direkte relatert til opprøret i Egypt. Svært treffende skriver han:
” The revolution did not happen because of social media, but social media is designed for revolutions. At this very moment, desperate and freedom hungry activists in Algeria, Syria, and Yemen are following the Egyptian and Tunisian example and are not only getting to the streets but are also flocking to social media, in hopes of spawning similar revolutionary change in their countries. The momentum continues.”
Men hvordan kan (fredelige) aktiviser benytte sosiale medier i sin sak? Haysam Fahmy benytter en modell eller illustrasjon utviklet av Twitter.com, som jeg fant svært beskrivende for hvordan man kan benytte sosiale medier i forandringsprosesser.
Illustrasjonen er selvforklarende. Men det er to drivkrefter som må være til stede for å få dette til å fungere: 1) en pasjon om å ville forandring som har forankring i store grupper slik at en tipping point effekt kan oppnås og 2) lett tilgang til Internett basert teknologi som engasjere og koordinerer mennesker i et felles opprør om forandring.
Forandring forutsetter mennesker som vil og ønsker forandring - sosiale medier hjelper dem til å forløse deres latente energi. Hva dette kan bety for bedrifter som evner å engasjere sine eksisterende og potensielle kunder, kan man bare drømme om. Utover det relasjonsskapende kan vi tenke oss sosiale medier brukt for å stimulere engasjementet rundt bedriftens samfunnsansvar. En ting er sikkert: de beste bedriftene vil lære av de unges bruk av sosiale mediers i opprørene som nå engasjere oss. Kanskje hadde Carl Marx rett- makten til folket!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar