Velferdsstaten og innovasjon

Norge er avhengig av innovasjon! Men kan vår dårlige innovasjonsrangering i Europa ha noe med omfanget av velferdsstaten å gjøre? Spørsmålet er like frekt som det er utenkelig. Fra økonomien kjenner vi til en tenkt sammenheng mellom skattenivå og skatteinntekter til Staten – Laffer-kurve. Kan det samme gjelde for velferdsstaten og innovasjon?

Laffer-kurven, oppkalt etter den amerikanske økonomen Alfred B. Laffer, er en teoretisk fremstilling av forholdet mellom statens inntekter som en funksjon av ulike skattenivåer. Laffers enkle spørsmål var: Hvis både 0 prosent skatt og 100 prosent skatt (ingen vil ønske å jobbe) ikke gir noen inntekter til Staten, må det finnes ett nivå mellom disse ytterpunktene hvor skatteinntektene vil være høyest. Laffer-kurven er illustrert som en omvendt U-funksjon med maksimum skatteinntekter et sted mellom 0 og 100 prosent skatt.

Et potensielt resultat av Laffer-kurven er at økende skattesatser utover et visst punkt virker ødeleggende på skatteinntektene på grunn av avtagende avkastning. En reduksjon i et høyt skattenivå vil med andre ord øke skatteinntektene.

Hva har Laffer-kurven med innovasjon å gjøre? Åpenbart er noen nasjoner mer innovative enn andre. I følge ”European Innovation Scoreboard 2009” er Norge på 19 plass, under EU gjennomsnittet og etter land vi nødvendigvis ikke ønsker å sammenligne oss med. Slikt kan ikke vedvare. Plasseringen fikk NHO til å lure på om Norge er en innovasjonssinke.

Ett spørsmål reiser seg umiddelbart: Hvordan kan Norge bli mer innovativ? Kan vi skape et Silicon Valley i Norge? Jeg mener at det er tre faktorer som påvirker vår innovasjonsevne og entreprenørskap:
• et fremragende forsknings universitetsmiljø som tiltrekker seg noen av verdens smarteste forskere og studenter,
• venture kapitalister som er villig til å satse på innovative oppstartsbedrifter
• drømmen om å skape noe stort og tjene masse penger

Mens vi kan diskutere den første ingrediensen er det åpenbart at vi mangler tilgang på risikovillig kapital og at drømmen om å bli idretts- eller lottomillionær er større blant de unge enn å bli gründermillionær. Innovasjonens far, Professor Schumpeter, påpeker entreprenørens viktige rolle for innovasjon. Kan Norges dårlige plassering på Europeiske innovasjonsrangeringer ha noe med vår nasjonale sult å gjøre?

”Nød lærer naken kvinne å spinne”. I dag har vi verken nød eller nakne kvinner i Norge. Mye av dette kan vi takke velferdsstaten for. Men mitt provoserende spørsmål er: Kan en omfattende og velutbygget velferdsstat virke hemmende på innovasjon og entreprenørskap? Kan det være med innovasjons og entreprenørskap og velferdsstaten som Laffer hevder det er med skattenivå og skatteinntekter?

Foreløpig er dette bare et tankeeksperiment. Men om en slik sammenheng finnes, vil en løsning på Norges mangelfulle innovasjonsevne og vilje være å redusere omfanget av velferdsstaten. Resultatet er at vi tilbakefører deler av ansvaret for egen livskvalitet fra Staten til individet. Mens dette vil være problematisk for de RødGrønne, vil det være mer i tråd med BlåBlå politikk.

Vi kan alle enes om at vi må stimulere innovasjons og entreprenørånden i Norge for ikke å bli et industrielt museum. Tanken om at Asiatiske studenter og entreprenører besøker oss om sommeren for å lære av våre feil, er ikke tiltalende. Da må vi våge å stille ubehagelige spørsmål.