Åpenbart er noen nasjoner mer innovative enn andre. I følge ”European Innovation Scoreboard 2009” er Norge på 19 plass, under EU gjennomsnittet og etter land vi nødvendigvis ikke ønsker å sammenligne oss med. Dette fikk NHO til å lure på om Norge er en innovasjonssinke. Ett spørsmål reiser seg umiddelbart: Hvordan kan Norge bli mer innovativ? I en tidligere innlegg skrev jeg om ”Et Silicon Valley i Norge?” Her fremholdt jeg fire effekter som skaper Silicon Valley-effekten:
• et fremragende forsknings universitetsmiljø som tiltrekker seg noen av verdens smarteste forskere og studenter,
• venture kapitalister som er villig til å satse på innovative oppstartsbedrifter
• drømmen om å skape noe stort og tjene masse penger
• innovasjon og entreprenørskap
Jeg mener at alle ingrediensene for å lykkes med et ”Valley” i Norge ligger i Oslo-området – langs Ringstadbekken (Universitetet i Oslo, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Forskningsparken) og langs Akerselven (Handelshøyskolen BI) kombinert med alle de ledende virksomhetene som ligger i samme området. Det som mangler er kanskje tilgang på risikovillig kapital og en god porsjon gründer/entreprenørskap i befolkningen. Spørsmålet er hvordan kan dette frembringes? Kan en omfattende og velutbygget velferdsstat virke hemmende på innovasjon?
Hva er behovet for innovasjon i Norge?
Mens 2009/2010 vil gå inn i historien som årene ledere kuttet kostnader for å overleve, bør 2011 være året hvor ledere innoverer for å overleve. Data fra forskningsprogrammet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI forteller oss med all tydelighet at bedriftene sårt trenger å innovere for å hevde seg sterkere i internasjonal konkurranse. Om lag 70 prosent av de målte bedriftene har tilfredse, men likegyldige kunder. På godt norsk betyr det at kundene ikke bryr seg om leverandørene sine. I offentlig sektor er bildet enda mer prekært: lavt nivå, flat utvikling og svært stor variasjon. Med dette som bakteppe vil en ny aktør som tilfører kundene større verdier enn de norske, lett kunne stjele konkurrentens kunder. Utfordringen ligger i at flere næringer og bedrifter erklæres som friske etter finanskrisen. Deres appetitt for vekst etter magre år, er stor. Dette krever årvåkenhet og handling fra norske bedrifter. Det eneste sikre er at det man gjorde tidligere er ikke det man vil gjøre fremover.
Men hva er en innovasjon? Vi har alt fra kvalitetsforbedringer via mindre innovasjoner til radikale innovasjoner. Det finnes en rekke ulike definisjoner på innovasjoner som etter min mening mer forvirrer enn klargjør. I forbindelse med forskningsprogrammet ”Verdi-drevet tjeneste innovasjon” og som er støttet av Norges Forskningsråd, Borg Innovasjon og Accenture, har vi arbeidet oss frem til følgende definisjon:”Enhver forandring i virksomhetens markedstilbud eller måter å interagere med kundene/brukere på som bedrer deres opplevde verdi ved å ha med virksomheten å gjøre”.
Stikkordet her er kundetilførte verdier, men hva er det? Enkelt sagt er det avstanden mellom opplevde verdier sett fra kundens side og variable kostnader pr enhet for å levere den samme tjenesten. Stor avstand -->stor verdi; liten avstand --> liten verdi. Prispress er ofte et uttrykk for lave kundetilførte verdier - kundene er ikke villig til å betale så mye. I tillegg kan opplevd verdi være situasjonsbestemt (verdien av vann i Sahara kontra verdien av vann i Bergen). Det er i prinsippet fem kilder til økte kundetilførte verdier:
• Bedre interaksjonsform:
o gjøre virksomheten lett tilgjengelig for kunder som ønsker kontakt
• Service kvalitet:
o basis tjenesten fungerer
• Kundeservice:
o lett tilgjengelig, kunnskapsrike personer
• Arkitektonisk utforming av scenen hvor tjenesten produseres og leveres
o Webløsning eller tjenestelokaler hvor kunden oppholder seg
• Aktiv kundedeltakelse:
o få kundene til å engasjere i virksomheten gjennom for eksempel anbefalinger, blogging, Twittring, vareprat, etc
Spredningen av og bruken av sosiale medier er eksplosiv. Det nye er at mens bruken fra de yngre gruppene flater ut, stiger den markant for det vi vil kalle eldre (mennesker over 50 år). Samtidig ser vi at veksten i såkalte smartphones vokser kraftigst innen mobiltelefoner. Dette åpner for spennende muligheter hva gjelder å holde kontakt med kundene og ikke minst gjøre det mulig for kundene å holde kontakt mer hverandre. Smart bruk av Smartphones er stikkord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar