torsdag 14. oktober 2010

Pedagogisk latskap?

Media har med rette fulgt opp universiteter og høyskoler med hensyn til dets indre liv. Mitt æren er ikke ”pølsefabrikk” eller late studenter, men pedagogikk. Fra en students ståsted er verdiopplevelsen ved å studere i stor grad knyttet til hva som skjer i auditoriet. Dette møtet er for viktig til ikke å ta på alvor. Har ensidig fokus på forskning ledet til pedagogisk latskap?

Akademia angriper myndighetene og kvalitetsreformen med å si at den leder til ”pølsefabrikk”. Akademia angriper studentene og kaller dem late. Alt var så mye bedre før. Paradoksalt nok er ikke akademia kritiske overfor seg selv.

I Norge har vi mange fremragende pedagoger som brenner for sitt fag og for sin formidling. På samme måte har vi mange som ikke gjør det. Summerer vi gruppene middelmådige og dårlige pedagoger er jeg redd vi har hovedgruppen her. Det er dette studentene møter. Det er dette som i stor grad preger deres studiehverdag. Norske studenter fortjener å bli eksponert for flere av den første gruppen.

Etter snart 20 år i bransjen som pedagog og forsker, er det mitt inntrykk at pedagogikk er et forsømt område ved en rekke høyere læresteder i Norge. Forskningen får desto mer oppmerksomhet og status. Rangering av læresteder basert på vitneskapelige publikasjoner har gitt grobunn for dette – ofte understøttet med incentivsystemer. Men det ene kan ikke eksistere uten det andre. Forskningsbasert undervisning formidlet på en effektiv måte, må dyrkes i langt større grad. Å bare være flink i det ene er ikke gangbar mynt lengre. Man må være dyktig forsker og pedagog samtidig. Det er dette som kjennetegner et fremragende lærested.

Handelshøyskolen BI er unik blant annet ved at om lag 85 prosent av inntektene kommer fra undervisning. Det sier seg selv at god pedagogikk er anerkjent og respektert. For ett år siden satte vi gang et fireårig pedagogisk utviklingsprosjekt som vil ta oss til internasjonale høyder. Vi kaller prosjektet ”fra god til fremragende pedagog!”.

Godt assistert av instruktører i verdensklasse er tilnærmingen vår forskningsbasert undervisning med studenten i fokus basert på problembasert læring med gode tilbakemeldinger. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Fra begge sider av kateteret på bachelor og master, hører jeg lovord. Sånn skal det være. For studentene skal det være en glede å gå på forelesning. Interaksjonen mellom studenter og foreleser skal ta begge parter til nye og dypere forståelse. Dette er fremragende pedagogikk.

Min påstand er at studenter som søker høyere utdanning vil undersøke grundigere hvordan fagstaben presterer. De beste stedene – de som forsker og underviser bra – vil tiltrekke seg fremtidens dyktige studenter fra et globalt marked. Bologna-prosesssen vil fremme en slik prosess ved at markedet for utdanning blir mer transparent. Når pengene følger studenten vil de læresteder som forsømmer pedagogikken gradvis bli dyttet bakover og nedover. Det er markedets lov. Jeg ønsker den velkommen til høyere utdanning.

Å frarøve gode studenter gode studie opplevelser er bare trist. Utfordringen ligger i å tilpasse pedagogikken innenfor rammen av en pølsefabrikk med late studenter. Fremragende pedagoger kan flytte fjell. Dårlige pedagoger kan slukke en vulkan. Å tenne vulkanen er min utfordring. Det bør være mine kollegaers mandat. Studentene er for viktige til ikke å bli tatt på alvor.

1 kommentar:

blaza sa...

I Like the ebay and marketing
marketing