Det 21-århundrets Internettøkonomi
er kjennetegnet ved at vi beveger oss fra en verden av å eie ting til en verden
hvor vi i større grad leier ting.
Med Internett har flere millioner
enkeltindivider begynt å selge billigere varer og mer individuelle tjenester
enn de etablerte bedriftene. Mens kundene jubler, føler de store selskapene seg
presset. Velkommen til delingsøkonomien.
Kort fortalt er delingsøkonomien et
sosio-økonomisk system som er basert på deling av menneskelige og fysiske
ressurser. La meg gi et eksempel. Under
fotball VM i Brasil var det vanskelig om ikke umulig å oppdrive et ledig hotellrom.
Men på grunn av Internettfirmaet Airbnb.com som koblet private utleiere med
fotballentusiaster fra hele verden, kunne de i følge New York Times 19.
juli ta imot 120.000 gjester ekstra fra 150 land. For disse reservasjonene
tjente utleierne i gjennomsnitt kr 24.000 – noe som tilsvarer fire ganger en
ordinær månedslønn i Rio. Et ledig rom har med andre ord stor verdi.
For de etablerte selskapene i den
gamle økonomien, har delingsøkonomien i seg en kraft og dynamikk som kan virke
truende ved at den vesentlig endrer de gamle spillereglene. I Norge ble for eksempel drosjedelingstjenesten Haxi anmeldt av drosjesjåførene i Arendal som følte at deres levebrød ble utfordret av det nye private tilbudet
Men når slike innovative nyvinninger har en kommersiell suksess, skyldes det som regel en av to ting.
Men når slike innovative nyvinninger har en kommersiell suksess, skyldes det som regel en av to ting.
- Den nye løsningene henvender seg til prisfølsomme kunder som ikke har råd til nåværende løsninger, men som med det nye kan bli kunder – jamfør lav-pris flyselskapene og de etablerte flyselskapene hvor en rekke nye kunder kom til.
- Den nye løsningene henvender seg til kunder som ikke er fornøyd med nåværende måter å gjøre det på – jamfør smarttelefoner og nettbrettløsninger som har gjort PC-er overflødig.
I følge Harvard-professor Clayton
Christens er ikke løsningen for de etablerte bedriftene å trekke seg ut av
lav-pris segmentene ved å fokusere på de mer lønnsomme segmentene høyere oppe i
næringskjeden, men å utvikle nye løsninger som kan konkurrere med de nye
aktørene. En annen grunn er at de nye aktørene over tid vil ekspandere oppover
i næringskjeden. Da bilutleiefirmaet Avis kjøpte ZipCar, som leier ut biler på
timebasis, viste de at de skjønte hva som var i ferd med å skje lengre nede i
næringskjeden. Når Airbnb beveger seg oppover i næringskjeden og tilbyr
løsninger for forretningsreisende, blir det spennende å se hvordan
hotellnæringen vil reagere: be politikere om beskyttelse eller innovere?
Delingsøkonomien, som er mer enn
bare utleie av rom, har i løpet av kort tid spredt seg fra Silicon Valley til
store deler av verden gjennom en rekke kreative løsninger som stort sett kan
deles inn i tre kategorier:
1. Produkt-service systemer hvor man leier ut produkter eller
tjenester som ikke er i bruk til andre mot betaling ala bil-deletjenesten
Getaround.com
2. Gjenbruksmarkeder hvor produkter man ikke lenger har bruk for
selges til andre ala auksjonshuset eBay
3.
Samarbeidsformer hvor mennesker med sammenfallende behov
eller interesser kommer sammen for å dele tjenester som tid, plass, kunnskaper
og ferdigheter eller penger ala Innovasjon Norges Innovation House i Palo
Alto, CA.
Mens gjenbruk av ting appellerer til menneskers
ønske om en bærekraftig livsstil, vil ulike samarbeidsformer appellere til innovatører,
gründere og entreprenører som ønsker å skape nye produkter, tjenester, eller bedrifter.
Men det er utleie-kategorien som har fått størst oppmerksomhet i media – senest
9. august i et Aftenposten-oppslag om Couchsurfing. I dag er
Internett-selskapet Airbnb det største innen utleie-kategorien og i følge Wall Street Journal 23. april er det fire år gamle
selskapet verdsatt til omlag 10 milliarder USD. Mens magasinet FORBES anslår
størrelsen på delingsøkonomien til omlag 40 milliarder kroner og at den vokser
med 25 prosent pr år, anslår Botsmann og Rogers i boken ”What's Mine is Yours”
at denne økonomien er tre ganger større. Uansett er dette store tall som vokser
fort.
I Norge har vi Finn.no som er en
svært enkel møteplass i delingsøkonomien. I tillegg til å være en markedsplass
for brukte ting som enten gis bort eller selges, kan potensielle leietakere
komme i kontakt med utleiere. Mens Finn.no forretningsmodell er å ta betalt for
annonsen og la partene ta seg av det betalings- og kontraktsmessige, tar for
eksempel Airbnb seg av alt. For dette tar de en prosentandel av uteleiesummen.
Om noe uregelmessig oppstår i en leieavtale, vil de tre inn i forholdet med
sine jurister. Ved skader i forbindelse med utleie, tilbyr de utleier dekning
på inntil seks millioner kroner. Av dette kan vi lære to ting: 1) Airbnbs
forretningsmodell er bedre enn Finn.no og 2) Finn.no har et stort
innovasjonspotensiale. Men det kan være vanskelig å bryte ut av papiravisens
små-annonse logikk.
For videre lesing:
http://www.forbes.com/sites/tomiogeron/2013/01/23/airbnb-and-the-unstoppable-rise-of-the-share-economy/
http://www.forbes.com/sites/tomiogeron/2013/01/23/airbnb-and-the-unstoppable-rise-of-the-share-economy/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar