Innovasjon og velferdsfellen

Fra Dagens Næringsliv 7 januar 2011 med tittel "Gründerne kan berge økonomien"

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) rapport 46/2010 ”Nedbygging av petroleumsvirksomheten”, er det et liv etter oljen fordi vi næringsmessig aldri har vært avhengig av oljen. Utfordringen vil være å utvikle en tjenestesektor som er enda mer kunnskapsbasert og som kan bære velferdsstatens tunge kostnader. SSB-transformasjonen vil måtte skje gjennom innovasjoner, nedleggelser og nyetableringer. Mye tyder på at innovasjoner og entreprenører har dårlige vilkår i Norge – noe som utfordrer SSBs spådommer.

Selv om SSB er svært dyktig prognosemaker, bygger de på antakelser om fremtiden som ved små justeringer kan gi andre resultater – noe kollegaene Moen og Bjørnland påpeker i Dagens Næringsliv 6 januar 2011. Å spå om fremtiden er ikke lett. I 1943 ble IBMs styreformann, Tom Watson, påstått å ha uttalt at det på verdensbasis kun ville være behov for omlag fem datamaskiner. 20. august 1996 trykket Dagens Næringsliv en kronikk hvor forfatteren, Leif Osvold, hevdet at Internett var en flopp.

Harvard-professor Joseph Schumpeter, den moderne innovasjonsteoriens far, definerte entreprenøren som sentral for innovasjon gjennom en prosess av kreativ ødeleggelse. Darwin kalte det ”survival of the fittest”. Innovasjoner og entreprenører er kritiske for økonomisk utviking. Et relevant spørsmål er om entreprenørskap er noe man er født med – altså et personlighets trekk - eller om det er noe man kan stimulere til –noe man administrativt kan tilrettelegge for?

Spørsmålet er relevant da internasjonale studier viser at Norges innovasjonsevne er nedadgående og under EUs gjennomsnitt. Vi er faktisk bak for eksempel Chekia og Polen - land vi ikke umiddelbart ønsker å sammenligne oss med. Utviklingen og nivået fikk NHO til å hevde at Norge er en innovasjonssinke. Dette sammen med utviklingen i velferdsstatens kostnader fikk de samme til å spørre om vi er på vei inn i en velferdsklemme som ikke kan finansieres.

Dersom vi tror at innovasjoner er en viktig drivkraft for økonomisk utvikling, vil vi som nasjon trenge flere entreprenører. Spørsmålet blir da: hvordan får vi til det? Er støtteordninger nok eller må vi gjøre andre grep? Jeg vil foreslå to nye grep - det ene mer kontroversielt enn det andre. La meg begynne med det enkle: status.

Schumpeter så entreprenørens personlige gevinst og status som sterke drivkrefter for innovasjoner. Nå vil det alene ikke være nok, men at de er viktige ingredienser er hevet over tvil. Mange vil si at i USA er utsiktene til en stor økonomisk oppside med tilhørende status i samfunnet grunnlaget for ”the American dream”. Entreprenøren Mark Zuckerberg etablerte Facebook fra sin studenthybel 4 februar 2004. Syv år senere og i en alder av 27 år er Zuckerbergs selskap verdsatt til USD 50 mrd. Nå vil ikke alle entreprenører ha samme suksess, men drømmen er den samme.

Det er derfor trist når vi i Norge opplever at Lottomillionærer har større politisk respekt enn entreprenører som har lykkes. Arbeiderpartiets hetsing av for eksempel Stein Erik Hagen i det offentlige rommet for litt siden, var svært beskrivende for dette. Politikere må anerkjenne den risikoen entreprenører er villig til å ta ved å satse alt på å realisere sin innovasjon i håpet om å lykkes. Som samfunn må vi anerkjenne entreprenørene for de verdiene de tilfører oss direkte og indirekte gjennom sysselsetting og skatt.

Mitt andre grep ligger i en antakelse om at innovasjonsevnen synker etter et visst nivå på velferdsstaten. Å redusere omfanget av individuelle støtteordninger slik at den enkelte som kan, tar et større ansvar for sitt eget liv, er kontroversielt, men påkrevet. Nød lærer naken dame å spinne. Da kan det være et problem at vi verken har nød eller nakenhet i Norge– man blir tatt vare på.

Utfordringen for å klare omstillingen og unngå velferdsfellen ligger i en god balanse mellom omfanget og innholdet av velferdsstaten og entreprenørånden - vi trenger begge. De som innoverer og tar stor risiko for å vinne ved å skape noe nytt, må få økt status. For å klare omstillingen fra oljeæraen må vi bevege oss oppover i næringskjeden. Det vil måtte skje gjennom banebrytende innovasjoner som grunnlag for etablering av nye virksomheter som kan bære velferdsstatens kostnader. Da må vi dyrke frem en kultur for innovasjoner og entreprenører. Utfordringer er å få politikere til å akseptere at noen er viktigere enn andre.