Publisert i DagensPerspektiv 16 mail 2023.
Årets innovasjonstale var en velbegrunnet bekymringsmelding med et håp om et vippepunkt for Norge og norske virksomheter.
Det var Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, som sto for talen med tittelen "Vippepunkt". Hauglis tale reflekterte en nøktern optimisme om et forestående vippepunkt for Norge og norske virksomheter.
En av Hauglis største bekymringer var mangelen på kapital for oppstart av gode prosjekter og at færre unge ønsket å bli gründere. Han mente det var behov for en ny gründerplan fra Regjeringen. Han bekymret seg også for at i 2030 vil det være en nedgang i antall yrkesaktive, noe som øker trykket på teknologi i jakten på økt produktivitet. Haugli påpekte videre at kun få virksomheter og styrer hadde en gjennomarbeidet strategi for innføring av kunstig intelligens (KI) - noe som kan øke innovasjonsevnen og fristille arbeidskraft til andre oppgaver.
Her mener jeg at Haugli kunne lagt inn mer krutt ved for eksempel anbefale regjeringen om å re-etablere en dedikert digitaliseringsminister som kunne utviklet en ny og oppdatert nasjonal strategi for digitalisering inkludert KI. Området kunstig intelligens er så omfattende og krevende at det fortjener full politisk oppmerksomhet. Klima var en siste bekymring for Haugli. Han var optimistisk og påpekte at det var flere og større investeringer i andre områder enn olje og gass og at etablerte offshore selskaper var i ferd med å dreie produksjonen mot fornybar energi.
En av Hauglis gjentakende budskap, hvor vi er helt på linje, var behovet for bedre balanse mellom invensjoner og innovasjoner. Haugli mente at ny og nyttig teknologi var vel og bra, men uten verdi dersom den ikke blir nyttiggjort. Han gjorde dette til et "større-fokus-på-selgerrollen-i-virksomhetene-problem", eller mer folkelig: Vi må ha flere Sunnmøringer i virksomhetene.
Jeg vil gå ett skritt videre og si at vår sterke teknologioptimisme har gitt oss mange nye og nyttige invensjoner som aldri ble til noen innovasjons-suksess simpelthen fordi vi over lang tid har forsømt forskning på den kommersielle siden av invensjonen. Statistikken er nedslående: ni av ti innovasjonsideer flopper i markedet, syv av ti gründere er ute av markedet tre til frem år etter oppstart, og mellom 70 og 90 % av lanserte FMCG i USA trekkes fra markedet ett år etter. Dette må vi gjøre bedre!
Hauglis tale var en påminnelse om at nye produkter eller tjenester ikke selger seg selv, og at forretningsmodellen sjelden er best mulig fra dag en. Det er heller ikke slik at oppsett av partneravtaler, komposisjon av gründerteamet, strategi for å tiltrekke seg eksterne investorer, eller en markedsplan for å sikre at man treffer målgruppen, ligger ferdig i en skuff. Noen må forske på og andre må gjennomføre denne ikke-teknologiske jobben. Økonomer er gode til slikt.
Haugli oppsummerte talen med søkelys på betydningen av kapital, kunnskap, kunstig intelligens, og klima. Hans håp var at vi evner å omsette løsninger for dette til nye og nyttige invensjoner som blir nyttiggjort. En lissepasning til meg var hans bønn om at universiteter og høyskoler må få til «en raskere overgang fra forskning til faktura». Forskningsbaserte invensjoner og beslutninger er sentralt for vellykket omstilling.
Det er som kjent ikke det som har tatt oss til hvor vi er i dag som er det som vil ta oss dit hvor vi trenger å være i fremtiden. Denne erkjennelsen er Hauglis, Innovasjon Norges, og Norges vippepunkt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar