Bergens Tidende 18 oktober 2022
Å spille på menneskelige svakheter er ikke god forretningsskikk.
Har du hørt om krympflasjon? Ser du det i bildet over?
Enkelt forklart betyr dette at leverandøren eller dagligvarebutikken reduserer størrelsen på for eksempel sjokoladen, reduserer antall seigmenn i posen eller antall egg i kartongen, men beholder den gamle prisen.
Kundene betaler med andre ord mer for mindre. Mens tre pastiller mindre i en eske ikke er stort for en kunde, er det stort for produsenten som i sum sparer mange penger og tjener mer.
Butikkene og leverandørene «slipper unna» av tre grunner. For det første må endringen være så liten av kundene ikke legger merke til det.
For det andre er konsumenter dårlige til å regne om priser til sammenliknbare størrelser som for eksempel pris pr. egg, etc.
For det tredje er dagligvarehandling ofte knyttet til tidspress, og man kjøper det samme som alltid, uten å tenke.
Vår evne til å tenke grundig og rasjonelt – eller ikke – kalles for system 1 og 2-tenkning, hvor 2 er det grundige. De aller fleste av oss har en lei tendens til å tenk raskt og dessverre ofte feil.
La meg gi et eksempel som er hentet fra nobelprisvinner Daniel Kahneman sin bok «Thinking Fast and Slow»: Et balltre og en ball kostet totalt 1,10 dollar. Balltreet koster 1,00 dollar mer enn ballen. Hvor mye koster ballen?
Dersom du sier 0,10 er du et offer for System 1-tenkning – utgangspunktet for krympflasjon i butikkene.
Et NRK-oppslag minnet meg på da jeg som NHH-student på slutten av 1970-tallet, var forskningsassistent på et prosjekt om volum-prising.
Foranledningen var at en rekke leverandører hadde innført økonomiforpakning og hevdet i reklamen at dette var billigere for forbrukerne. Kjøp stort og spar penger!
Utstyrt med skjema og kalkulator sto jeg i en rekke Bergens-butikker og regnet ut pris pr. stykk i pakningen og fant at kundene i urovekkende grad betalte en høyere pris pr. stykk i de store forpakningene enn for de normale.
Produsentene og butikkeierne dultet med andre ord kundene til å velge noe som var best for butikken ved å skape et inntrykk av gunstig pris.
I følge Washington Post er krympflasjon ofte knyttet til økonomiske nedgangstider når kundene har strammere økonomi, eller når det oppstår ubalanse i råvaremarkeder og prisen stiger kraftig.
Det er også aktuelt når myndighetene har søkelyset på inflasjon – noe mange lovgivere nå har etter å ha tilført økonomien betydelige beløp i forbindelse med pandemien.
Et enkelt søk i norske medier viser at Kiwi, som NRK peker på, ikke er unike. I et Dagblad-oppslag fra 2010 er det chips-produsenten Maarud som driver med krympflasjon.
I reklamen fremhever de at de har frisket opp emballasjens utforming, men sa lite om at den største posen, som tidligere veide 350 gram, nå veide 250 gram.
I en tidligere pristest kostet den samme posen 21,90 kroner i de fleste butikkene. Den nye, men mindre posen kostet nå 24,90 kroner. Justert for størrelse, kostet det samme produktet 60 prosent mer.
Å spille på menneskelige svakheter er ikke god forretningsskikk eller -etikk. Ingen produsent eller butikkeier liker å bli tatt på fersken i krympflasjon. Det handler om tillit. Som kjent varer ærlighet lengst, men ikke fordi den er minst brukt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar