Demokratiet er basert på representasjonsprinsippet. Det vil si at vi velger mennesker som skal ivareta våre interesser som om vi gjorde det selv i politiske diskusjoner og beslutninger i fora på kommunalt, fylkeskommunalt eller nasjonalt plan.
Nå er det økonomiske høststormer rundt våre representanter på Stortinget. Det triste er at det skjer til tross for at alt er lagt til rette for at de skal kunne gjøre en så god jobb som mulig. De reiser gratis hjem i helgene. De sitter foran i kabinen på flyturer. De har gratis jobbtelefon. De bor på dyre hoteller. De har gratis bolig ved behov. De har en gullbelagt pensjon etter tre perioden på Stortinget. Ved retur til det sivile samfunnet får de ventelønn dersom de ikke får jobb med en gang. De mottar en anstendig lønn for sine lange arbeidsdager.
Likevel er de nåværende økonomiske godene ikke tilstrekkelig for mange. For mange begynner å tuske og fjuske med reiseregninger, kombinere private arrangementer med jobb, tilpasse bostedsadresse for å få støtte eller bo gratis, eller unnlate å fortelle at de har fått ny jobb.
Omfanget som rapportert av DN, Aftenposten, og NRK vitner om en ukultur som har utviklet seg fordi Stortingsadministrasjonen har basert sin kontroll på tillit til våre representanter. Det er nobelt like mye som naivt. Det er trist at mange av våre representanter missbruker tilliten og gjør grep for personlig gevinst. De gjør det dels fordi det er fristende når kontrollen er dårlig og sannsynligheten for å bli tatt er lav og dels av uvitenhet.
Slik sett mener jeg at Stortingets administrasjon har gjort en slett jobb i å informere nye delegater og friske opp for gamle delegater hva som gjelder. I NRK Debatten 21 sept fortalte lederen av Riksrevisjonen at Storitngets administrasjon hadde nektet dem å gjennomføre en tilsynskontroll av pendlerboligene av hensyn til Storitngets omdømme. I tillegg har de vært naive i sine kontrollfunksjoner - noe som har gitt grobunn for en opportunistiske atferd blant mange delegater.
Når nesten 20 representanter har unnlatt å informere administrasjonen om ny jobb etter at Stortingsperiode er over. Når 10 til 15 representanter har utnyttet systemet om gratis bolig. Når en håndfull har jukset grovt med reiseregningene- ja da snakker vi ikke om engangstilfeller lengre. Da snakker vi om en ukultur på Stortinget.
Lørdag 18 september tok Krf-leder Ropstad konsekvensen av sin skatteplanlegging og privatøkonomiske skatteplanlegging og gikk av som leder og statsråd. Ikke fordi han hadde dårlig samvittighet, men fordi han ble kledd naken av media. Men det må ikke stoppe med dette. Hva skjer med de andre som har gjort privatøkonomiske tilpasninger på fellesskapets bekostning? Hva skjer med Stortingsdirektør Andreassen som er ansvarlig for de mangelfulle kontrollfunksjonene og opplæringene av representantene.
Økokrim og Skatteetaten bør gå de angjeldende folkevalgte nærmere i sømmene. Skatt må betales og riktig reaksjon utmåles. De som har stemt på dem for å bli representert av dem forventer mer av dem. Vår tillit til dem og deres system er svekket. Nå er ikke «politiker» er honørord - det knyttes mer til forakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar