Publisert som debattinnlegg i Finansavisen
Kundene yter flyselskapene et gratis lån. En bedre tilpasning i tid mellom betaling og levering, er mer rettferdig for kundene som ellers kan risikere å tape pengene
I dag fikk jeg refundert kr 222,- av en SAS-billett på kr 3000. Foranledningen var at jeg på grunn av NHH-forelesning måtte ta et senere fly enn planlagt. Eneste løsning var å kansellere for å booke en senere avgang med et annet selskap. Det urettferdige oppgjøret fikk meg til å tenke på bransjens praksis med betaling (lenge) før levering.
Praksisen er ikke unik for flybransjen. Konserter, kinoer, teater følger samme praksis ved at forhåndsbetalte billetter refunderes kun dersom arrangøren avlyser. Netthandel er basert på samme modell, men her får kundene pengene igjen dersom de av ulike grunner vil omgjøre kjøpet.
En forretningsmodell hvor inntektene kommer lenge før utgiftene, er attraktiv for selskapene blant annet fordi den redusere kommersiell risiko og styrker likviditeten.
Men selskapenes fordel står ikke i forhold til den urettferdighet kundene føler når de av ulike grunner må avlyse – ofte uker og dager før avgang. Selskapene har med andre ord tid til å selge det kansellerte setet til andre. Det betyr i praksis at selskapene i mange tilfeller får betalt to ganger for samme sete. Men uretten er under angrep!
I Sverige har det blusset opp en diskusjon om bedre synkronisering av betaling og leveranse i reisebransjen. Betaling ved levering.
Diskusjonen minner litt om rente-flyt diskusjonen i bank for noen år tilbake. De som har levd en stund vil huske at bankene satt (unødvendig lenge) på penger som skulle overføres fra A til B. Bankene «satt på» pengene i tre til fire dager og fikk store inntekter. Spørsmålet da var: hvem beholder denne gevinsten? At praksisen opphørte tyder på at noe var feil
Samme spørsmål kan reises i dagens flybransje. Når kundene betaler for sydenturen, ofte mange måneder på forhånd, yter de i prinsippet selskapet et rentefritt lån. Vi må anta at selskapet plasserer disse gratis pengene i pengemarkedet for å tjene ekstra renter på dem.
Kapitalen som selskapene disponerer på vegne av kundene kan fort bli stort. I 1kv 2021 - midt under pandemien, ble det i Norge, ifølge SSB, foretatt 120.00 lange feriereiser med fly og totalt 4,3 millioner reiser. Under normale forhold kan man gange dette med tre. Når man summerer for alle kunder over året vil dette bli betydelige ekstra inntekter for flyselskapene. Ikke glem at selskapene, som i mitt tilfelle, ofte beholder pengene man betalte for billetten dersom kundene kansellerer. Dobbelt opp med andre ord.
Flyselskapene kan hevde at rente-inntektene fra kundenes gratis lån bidrar til at de kan holde lave priser. Alternativt kan man tenke at rentene føres som finansinntekter og at produksjon og levering er finansiert gjennom billettprisene. Da blir fortjenesten fra kundenes rentefrie lån en form for super-profitt til stor glede for eierne. Jeg mener at dette er en underlig og uheldig praksis.
En løsning for å bedre synkronisere betaling og levering i tid er å betale med kredittkort hvor selskapet reserverer - ikke belaster - beløpet på kortet. Belastning skjer først når reisen er gjennomført. Når kundene lettere kan avbestille uten å tape pengene sine, vil det gi en økt risiko for svingninger i omsetningen. På den annen side gir løsningen kundene en mer rettferdig avtale.
Når tilgangen på gratis penger fra kundene stopper, blir likviditeten strammere og flyselskapene må øke arbeidskapitalen. Men det er uproblematisk. Norwegian og Flyr har vist at tilgang på kapital er stor. Om selskapene må øke kassekreditten på kort sikt, vil ikke de lave rentene påføre selskapene merkbare kapitalkostnader. Lønnsomheten er med andre ord ikke truet og billettprisene kan forbli som i dag.
Dagens betalingsmodell er i favør av selskapene. At kundene skal yte gratis lån er uhørt. At flere kunder under pandemien, ikke fikk pengene igjen selv når selskapene kansellerte, viser hvordan selskapene har tatt seg til rette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar