The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations - En bokomtale!

Det er lett å se feilene i dagens moderne kapitalisme: økt ulikhet, stagnasjon etter finanskrisen, utilstrekkelige svar på klimaendringer, og nå COVID-19. I tillegg har globale techselskaper som Apple, Google, Amazon, Facebook, og Microsoft skapt monopoler som lovgivere sliter med å regulere. 

Heldigvis er neste alle enige om at det er på tide å regulere disse selskapene – blant annet for å sikre at de betaler den skatten de skal og for å stimulere til økt konkurranse og innovasjon.  

I boken “The Power of Creative Destruction: Economic Upheaval and the Wealth of Nations” argumenterer forfatterne at vi har nærmet oss mange av dagens problemer på en feil måte. 

I samfunnsøkonomiens neoklassiske paradigme er "total faktor produktivitet" bestemmende for hvor godt økonomien omformer innsatsfaktorer som kapital og arbeidskraft til varer og tjenester. Hemmelighetene til langsiktig vekst er skjult i denne uforklarlige "svarte boksen".

Logikken bak "kreativ ødeleggelse", som bygger på den Østeriske økonomen Joseph A Schumpeter (1883 – 1950) arbeider, er relativt enkel: 

    

Eksportmarkedene belønner de mest innovative virksomhetene som tar markedsandeler fra de etablerte. Import og direkte utenlandske investeringer gir nye ideer og økt konkurransen som stimulerer de beste innenlandske virksomhetene til å fortsette å forbedre seg i konkurransen med de nye. De nest beste virksomhetene vil bruke tid og energi på å ikke falle av i konkurransen – «Catch-up-game». Dynamiske finansmarkeder vil sørge for at selskaper som lykkes får tilgang på den kapitalen de trenger for å vokse. Schumpeters vekst paradigme er basert på tre forhold

1. Langsiktig vekst er drevet frem av en kumulativ innovasjonsprosess
2. Innovasjoner er resultatet av entreprenører som er motivert av utsikter til profitt
3. Kreativ ødeleggelse betyr å erstatte gammel teknologi med ny

Den dårlige nyheten er at i den kreative ødeleggelses-prosessen vil gamle virksomheter gå under og arbeidsplasser gå tapt. Den gode nyheten er at i prosessen kommer nye virksomheter til som vil etterspørre arbeidskraft. 

Den samfunnsmessige utfordringen vil være om den fristilte arbeidskraften – humankapitalen - besitter den kompetansen som det nye næringslivet etterspør. Forfatterne påpeker at myndighetene kan aldri gjøre feil når de satser på forskning og utdanning – grunnlaget for innovasjon og nye virksomheter.

I dag ser vi at vedvarende produktivitetsvekst, som resultat av kreative ødeleggelser, har gitt verden en markant økning i velstand. Dette er en prosess som har pågått siden den industrielle revolusjonen. Takket være veksten i Kina, India og mange andre utviklingsøkonomier, har den globale ulikheten mellom nasjoner og folkegrupper falt.

Mine vurderinger:

Dette er en eminent bok som på en grundig og pedagogisk måte underbygger sine argumenter. Forfatterne er respekterte økonomer som bygger boken på et forskningsprosjekt som har strukket seg over flere år. 

Her vil lovgivere, ledere av bransjeorganisasjoner og ledere av store og små virksomheter lære noe om de grunnleggende mekanismene i økonomien hvor forskning, innovasjon og gründervirksomhet er sentrale ingredienser i en dynamisk prosess av ødeleggelse. 

Etter å ha lest boken er jeg overbevist om at en regulert markedsøkonomi som fremmer kreativ ødeleggelse fremfor motvirker det, er mer bærekraftig og en bedre garantist for bærekraftig vekst. Mange hevder at vi må redde kapitalismen fra kapitalismen! Boken gir et godt svar på hvordan.