Olje-ledere må innse at grønn er den nye fargen sort

24 mai i år ble tre store oljeselskaper rystes i sine grunnvoller. 

Shell ble pålagt av Nederlandsk rett å øke tempoet i reduksjonen av sine fossile utslipp. 

I USA stemte Chevron sine aksjonærer for det samme. 

På samme dag lyktes Engine No 1, et lite nystartet Amerikansk sosialt investor og aktivist selskap, å få inn to miljøvennlige medlemmer i Exxon Mobil sitt styre. 

Mens dette er gode nyheter, er jeg forundret over olje-ledernes  sendrektighet i tilpasningen til en grønnere økonomi. Tallenes tale er tydelig.

Andel strøm fra fornybare kilder har økt fra 18% i 2009 til 28% i 2020. Prisen på strøm fra solceller har falt med 90% siden 2009 til USD37 pr MWh i 2020. Landbasert vindkraft har i samme periode falt med 70% til USD 40. Gitt hastigheten som kostnadene for fornybar energi faller med, er det bare et tidsspørsmål før fornybar energi blir den dominante energkilden. Allerede i 2050 antar man at fornybar energi utgjør mer enn 50% av verdens strømproduksjon. Hvorfor utsette det uungåelige?

En grunn kan være at oljeledernes tankemodeller for verdiskaping er låst fast i et «Kodak moment». Resultatet er at man blir værende ved det gamle - selv når økonomien skranter. Exxon Mobils løsning på et historisk høyt underskudd på USD 22 milliarder i 2020 var å vedta å øke oljeproduksjonen med 25% frem mot 2025. 

En annen forklaring kan være at de samme lederne er opptatt av å ivareta aksjonærenes interesser. For eksempel har Exxon Mobils lånt mer enn USD 60 milliarder for å kjøpe tilbake egne aksjer (og dermed holde aksjekursen kunstig høy) og for å finansiere utbytte til aksjonærene.

Nobelprisvinner Milton Friedman startet i 1970 diskusjonen om at bedriftenes oppgave var å tjene penger for aksjonærene. I dag er denne doktrinen død og erstattet med det vi kaller den tredoble bunnlinje: Profit, People, og Planet. Man oppnår lønnsomhet ved å bygge inn hensyn til mennesker og miljø i alle diskusjoner. 

I boken «Grow the Pie» redegjør og dokumenter finans-professor Alex Edmans, London Business School, hvordan selskaper kan skape og dele en større kake ved å bedre kombinere samfunnsmessig  hensikt og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Nøkkelen ligger i å se seg som en del av en større verdiskaping - «grow the pie!»

Forskningen er klar - og det har den vært en stund. Når bedriftene forlater profit maksimerings for aksjonærene og tar et større perspektiv ala hva som er best for samfunnet og mennesker, oppnår de en høyere langsiktig avkastning for investorene. 

Påtrykker fra samfunnet har fått en rekke oljeledere, inkludert Shell, BP, og Total til å følge opp med nye mål om null-utslipp innen 2050. Equinors ledelse har uttalt at de i løpet av de neste fem årene skal ti-doble sin produksjon av fornybar energi - riktig nok fra lave tall. Bedre sent enn aldri!

*)

En «quick fix» som noen store oljeselskaper benytter seg av for å komme seg ut av fossil produksjon til gass eller fornybar energi, er salg av oljeaktiva til mindre selskaper. Energi-rådgivningsfirmaet Wood Mackenzie hevder i flg Financial Times 6 juli at BP, Shell, Total og Eni har solgt verdier for USD28 milliarder siden 2018. Nå planlegger de å kvitte seg med ytterligere USD30 milliarder i de nærmeste årene. Poenget er at de flytter sine egne problemer til andre som fortsetter som før og samfunnet har ikke vunnet noe.