søndag 18. september 2022

Slik kan Vestre nå sitt eksportmål innen 2030

Norges eksportstrategi av tjenester må bygges på forskning.

Industriminister Jan Christian Vestre (Ap) har satt seg et dristig mål: en økning på 50 % i eksporten av ikke-tradisjonelle varer innen 2030. Norge anno 2022 er en liten åpen kompetansebasert digital tjenesteøkonomi. Da er det naturlig å satse på økt eksport av tjenester som i dette tilfellet er som et Kinderegg - tre fluer i en smekk. 

For det første vil vi ved å bevege oss videre oppover i den industrielle verdikjeden, hvor betalingsviljen er større enn for generiske varer, kunne bedre finansiere velferdsstaten. 

For det andre vil en satsing på økt eksport av tjenester forsterke ringvirkningene inn i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonen for å utvikle den humankapitalen som slik eksport krever. 

Til slutt vil økt eksport av tjenester bidra til å utvikle en mer bærekraftig vekstøkonomi som i større grad er frikoblet fra CO2. At digitale tjenester kan skaleres med marginale investeringer uten å trekke på jordens knappe ressurser, er en bonus. 

Utfordringen er at eksport av tjenester er ukjent farvann for forskere, beslutningstakere og ledere i privat og offentlig sektor. Da kan ikke det som har tatt oss til hvor vi er idag tilstrekkelig for å ta oss dit vi trenger å være i fremtiden. 

Derfor må vi skynde oss forsiktig. Vi må vite hva vi gjør. Ethvert initiativ for å fremme bærekraftig og lønnsom vekst i eksport av tjenester må være vitenskapelig forankret. 

Vi har simpelthen ikke tid eller råd til å prøve-og-feile. «Happy-go-lucky» er ikke den eksportstrategien vi trenger når tiden er knapp og oppgavene formidable. Ingenting er så praktisk som en god teori.


Ingen kommentarer: