Lederes store utfordring er bruk av kunstig intelligens

Mange ledere har sin karriere knyttet til tradisjonelle produksjonsbedrifter og ikke data og ny teknologi. Det gir selskapene en utfordring.

 

Fremtiden – livet etter Covid-19 - er i stor grad digital og basert på kunstig intelligens. Men er ledere forberedt? 

Her peker jeg på tre forhold ved den nye teknologien som viser at tid, kunnskap, og erfaring ikke er virksomhetenes beste venner i møtet med fremtiden.

 

For det første, kunstig intelligens (KI) påvirker alle bransjer omtrent samtidig. Det betyr at ledere ikke har den luksusen at de kan se hva de andre gjør, lære av det, og så utvikle egne strategier når teknologien ankommer. Tidligere besto utviklingen av en serie av teknologiske bølger som over tid spredte seg til ulike bransjer. Internett «traff» mediebransjen før den kom til varehandelen. KI er ikke en bølge som treffer noen, men en tsunami som treffer alle. 

 

For det andre, de fleste bedrifter er organisert som hierarkier og produserer varer og tjenester som de selger pr stykk. Telenor produserer dataoverføring som de selger pr GB. Gjensidig produserer skadeforsikring som de selger pr polise. TietoEvry produserer IT-rådgivning som de selger pr time. Grovt sett er norsk næringsliv produksjonsselskaper som har kjernekompetansen i effektiv produksjon og distribusjon av varer og tjenester av høy kvalitet. Med KI beveger vi oss mot en konkurransesituasjon som er formet av data og analyser, drevet av algoritmer som befinner seg på kraftige datamaskiner i «Skyen». 

 

For det tredje, norsk industrihistorie er i det store og hele en fortelling om dynamikken innen ulike bransjer som for eksempel olje og havbruk. Oppgang og nedgang, ny-etableringer og konkurser. Med kunstig intelligens, viskes bransjeskiller ut og «usannsynlige» krysninger finner sted. GOOGLE gikk inn i bilindustrien med kunnskap om KI i autonome biler og varehuset Alibaba lanserte en bank basert på kunnskap om folks handlevaner. Amazon er inne i ulike varehandelsbransjer. Innsamling av brukerdata og verdiløfting av dem ved hjelp av KI fremfor spisskompetanse i produksjon av varer og tjenester innen en bransje, blir det nye mantra. 

 

Det er primært to årsaker til at data og KI-drevne virksomheter utfordrer de tradisjonelle virksomhetene.

 

For det første er deres verdiskaping og leveranse digital, som betyr at de langt på vei har fjernet mennesker og kapital som fysiske flaskehalser for ekspansjon. I motsetning til tradisjonelle hoteller, kan Airbnb håndtere millioner av nye kunder uten å investere i et eneste rom. Selv om Amazon leverer varer fysisk, er den virkelige verdiskapingen basert på kundedata, KI og trening av algoritmene. Dette gir dem unik innsikt om hva de kan anbefale kundene neste gang. For det andre synes de nye selskapene langt på vei å være nettverkbaserte, noe som gjør at verdien av deres tjenester får et ekstra løft ettersom de øker antall kunder. UBER er et godt eksempel på dette. I motsetning til ordinære drosjesentraler som ikke tilfører kundene noen merverdi ved økt kundetilgang, øker verdien av UBER-appen dramatisk for de første kundene ettersom nye brukere (og sjåfører) kommer til.

 

Avslutning

For å lykkes – bli digitale og KI først - må norske bedrifter knekke den samme koden for sin virksomhet som for eksempel Microsoft og Amazon allerede har knekt for sine – hvordan bygge det 21 århundres datadrevne forretningsmodell. Hadde det vært trivielt så hadde vi allerede gjort det. I stedet er det virkelig vanskelig og vi tror forskning blir avgjørende for å finne veien.   Det er derfor spennende at 15 virksomheter i privat og offentlig har gått sammen for å finansiere sektor et nytt nasjonalt forskningssenter ved Norges Handelshøyskole – Digital Innovation for sustainable Growth (DIG*) - med fokus på digital verdiskaping og transformasjon for bærekraftig vekst. 

 

*)Digital Innovation for sustainable Growth (DIG):

DIG er et nasjonalt forskningssenter ved NHH som gjennom interdisiplinær forskning på og med partnere vil hjelpe norske organisasjoner med å øke effekten av deres kunde-orienterte innovasjoner, utvikle nye forretningsmodeller, og tilpasse organisasjonene til en digital hverdag. Målet er å sikre høy sysselsetting og finansiering av velferdsstaten.

 

Partnere:

Telenor, Gjensidige, Bergen Kommune, TietoEVRY, Skatteetaten, Posten, NCE Finance Innovation, Abelia, Virke, BEKK, Senter for næringsforskning (SNF), Universitet i Oslo, SINTEF, og Norwegian Open AI Lab/NTNU.