Tanker om turisme og innovasjon.

Publisert i Bergens Tidende 3 august

Vårens og sommerens store nyhetssak var ikke hvilke ferie-land som ville bli grønne, men hvordan vi alle savnet å kunne reise hvor vi ville, når vi ville, og på den måten vi liker best. Men friheten har en kostnad. 

Dersom de som reiser og de som gjør reiser mulig ikke tar et større ansvar for å utvikle en mer bærekraftig turisme, vil vi sammen ødelegge en industri som betyr mye for økonomi og arbeidsplasser.

På verdensbasis bidrar turisme med nesten 100 trillioner kroner (det vil si 100 x 1,000,000,000,000) til brutto nasjonalproduktet - noe som utgjør hele 10 prosent av det globale BNP. Variasjonene mellom landene er store. På New Zealand utgjør turismen omlag 20 prosent av BNP og sysselsetter omlag 500.000 mennesker. På Antigua og Barbuda, som har en befolkning på under 100.000, er over 90 prosent knyttet til turisme. I Norge utgjør turismen vel fire prosent av BNP og sysselsetter omlag 170.000 mennesker. Det sier seg selv at Covid-19 har sendt sjokkbølger gjennom næringen og utfordret landenes økonomi. Men ikke alle turister er like lønnsomme.

 

Dersom vi bruker Norge som eksempel, viser Innovasjon Norges cruiseundersøkelsen fra 2019 at Nordlysturistene er de mest generøse som etterlater seg 2240 kroner pr person pr døgn de er i Norge. Deretter følger hotell- og skiturister med hhv 1455 og 1275 pr døgn. I bunn finner vi cruiseturistene med knappe 510 kroner.

 

Dersom vi skiller internasjonale turister fra norske, ser vi, ifølge Innovasjon Norges turistundersøkelses årsrapport 2019, at de utenlandske bruker i gjennomsnitt 1455 kroner pr person per døgn, som er nesten 75 prosent mer penger enn de norske. I år betyr det at lønnsomme utenlandske turister har blitt erstattet med vesentlig mindre lønnsomme norske turister. For en næring med lav inntjening, vil dette kunne bety at vi må regne med konkurser. Men turismen er ikke bare penger og ansatte. Det handler også om bærekraft. 

 

Mot bærekraftig turisme

Turisme er som oljenæringen: den er for stor og viktig til at vi kan avvikle den. Arbeidet med å finne løsninger som gir oss en mer bærekraftig og økonomisk turisme, vil foregå på tre plan. 

 

1. Virksomhetene må innovere i sitt markedstilbud og forretningsmodell. Vi må for eksempel få redusert matsvinnet. Fra pandemien har vi lært at ved å fjerne buffeene og heller servere tallerken-retter, reduserer vi matsvinnet. Flyselskaper, hoteller, og restauranter blant andre må finne måter å løse sosial avstand og hygiene på som gjør at kundene og gjestene føler seg trygge. Forretningsmodellene må innoveres til å tilby reiseopplevelser utenfor toppsesongene og dermed redusere belastningen på naturen eller unngå over-turisme. 

 

2. Næringen må organisere seg bedre ved å samarbeide på tvers av ulike næringer som for eksempel fly, overnatting, drosje, museer, etc. Målet er at man vil oppnå bedre kunde-opplevelser og mindre belastning ved å samarbeide og koordinere seg bedre. Dersom man for eksempel kunne ha sanntidsdata og prediksjoner på faktorer som for eksempel temperatur, vær, eller antall besøkende på populære destinasjoner, etc kunne man bedre se kapasitetsbehovet og bedre styre turiststrømmene. Målet er at man skal unngå køer ved at kundene styres dit hvor det er lavere etterspørsel akkurat nå. 

 

3. Myndighetene lokalt og sentralt må se på lover, forskrifter og beskatning som virkemidler for å få en mer bærekraftig reiselivsnæring. Målet er ikke å maksimere skatteinntekter, men å skape en bære kraftig industri til glede for kundene, aktørene, og samfunnet. Debatten om cruiseskipene og deres forurensing og belastning på infrastruktur, er kjent. Det kan hende at det i dag er bedriftsøkonomisk lønnsomt å ha cruiseskip ankret opp i Geiranger eller på besøk rundt Svalbard. Men dersom forurensingen og belastning på lokalsamfunnet ikke er priset inn i kostnadene, er det ikke bærekraftig og må reguleres. 

 

For at vi alle skal kunne ha glede av størst mulig mobilitet, må reiseaktørene innovere slik at reiseproduktene blir bærekraftig. Ingen ønsker overturisme, økt forurensing, reiseskam, eller sommeren 2020 om igjen.