fredag 22. januar 2016

Slik blir den fjerde industrielle revolusjon




Nye forretningsmodeller, automatisering og robotisering er i ferd med å endre arbeidslivet fundamentalt. Konsekvensene for arbeidstakerne vil bli store.


Gjennom en rekke medieoppslag og lederkonferanser tegnes det et dystert bilde: arbeidsledigheten stiger, omstillingen av næringslivet må skje fortere, oljeprisen har nådd nye bunnivå, og produktiviteten må bedres.  Uttrykk som brukes er blant annet «kreativ ødeleggelse», «disruptiv utvikling», eller «industriell revolusjon». Dette var sentrale temaer under det årlige Davos-møtet.


Et raskt tilbakeblikk setter ting i perspektiv. Den første industrielle revolusjonen (1784) involverte vann og damp for å drive maskiner. Den andre (1870) involverte elektrisk strøm og masse-produksjon. Den tredje (1969) involverte elektroniske løsninger. Den fjerde (nå) bygger på den tredje, men går videre med roboter, automatisering, og nye forretningsmodeller. Sammenlignet med de tre foregående utvikler den fjerde seg langs en eksponentiell og ikke en lineær linje med hensyn til hastighet og effekt av endringene.


I diskusjonen om roboter og automatisering finnes det to skoler: de som mener at det vil lede til masse-ledighet og de som mener at det vil lede til økt sysselsetting. Så langt har sosialøkonomenes «Luddite falacy» argument holdt stikk: ny teknologi reduserer prisene, gir husholdningene økt kjøpekraft og økt etterspørsel etter varer og tjenester – noe som gir økt etterspørsel etter arbeidskraft. Men vil dette også gjelde fremover? Mange tviler, inkludert Harvard-professor og Davos-deltaker, Niall Ferguson, som i Aftenposten 21. januar ga uttrykk for at det nå handler om å kvitte seg med mennesker.


Den fjerde industrielle revolusjon rammer bedrifter og ansatte fra flere hold:
  • Økonomisk nedgang og omstilling
  • Automatisering og robotisering
  • Nye forretningsmodeller


Effekten av omstilling er blant annet at vi er på vei mot en arbeidsledighet på syv til åtte prosent. Frafallet av arbeidsplasser må suppleres med påfyll av nye arbeidsplasser fra gründere. Effekten av automatisering og robotisering gjør at oppgaver eller jobber blir overflødiggjort helt eller delvis. Det nye er at høyt utdannede også er truet.


De nye forretningsmodellene i delingsøkonomien sysselsetter langt færre mennesker og skaper større verdier for eierne enn de gamle fysiske bedriftene. I dag er det 60.000 som er sysselsatt i delingsøkonomien – noe som tilsvarer 1/3 av antall ansatte i Ford Motors. Mens Uber sysselsetter 25 personer på sitt hovedkontor i San Francisco, har Airbnb totalt 2400 ansatte. Selskapene er verdsatt til henholdsvis USD 65 milliarder (summen av Honda, GM, og Ford til sammen) og USD 25 milliarder.

World Economic Forum (WEF) har i rapporten «The Future of Jobs», estimert nettoeffekten av økonomisk ned gang, automatisering og nye forretningsmodeller til at 5 millioner ansatte kan bli fristilt innen 2020. Slik sett er de på på linje med prediksjonen i Martin Fords bok ”The rise of the robots”: vi vil på sikt få en betydelig fristilling av arbeidskraft. På den annen side er WEF i opposisjon til MIT-professorene Erik Brynjolfsson og Andrew McAfees bestselger "The 2nd Machine Age".  Den ene fofatteren, McAfee, stilte følgende spørsmål under NHOs Årskonferanse i januar: skal vi beskytte det gamle mot det nye eller skal vi beskytte det nye mot det gamle?

En del av den fjerde industrirevolusjonen ligger dermed i oppmykning av regelverket som ble utviklet i de tidligere revolusjonene. Her vil det ligge grunnlag for interesse og politiske konflikter – noe som vil gjøre omstillingen lenger og vanskeligere. Det får meg til å påstå at vi kan ikke tilnærme oss den fjerde industrielle revolusjon slik vi har gjort historisk. Den er annerledes i sin karakter og krever en annerledes  tenking.

Ingen kommentarer: