Små og mellomstore virksomheter og ansatte innen tjenesteytende sektor er hardest rammet av krisen. Det er to grunner til det.
For det første ble alle direkte interaksjons-tjenester, som for eksempel kinoer, idretts- og kulturarrangementer, frisørsalonger, skoler og barnehager, treningssentre, og universiteter, stengt for å unngå smitte.
For det andre er en rekke tjenester investerings- og nytelses-baserte. Når husholdningene opplever økt usikkerhet rundt fremtidig inntekt eller formue, blir oppussingsprosjekter eller storby-ferieplaner umiddelbart satt på vent. I sum rammer dette alle aspekter ved en moderne tjenestebasert økonomi og deres leverandører. I Norge utgjør tjenester omlag 80 prosent av BNP.
Norge er ikke det eneste landet hvor tjenesteytende sektor sliter. Firmaet Visualcapitalist.com har gjort en sammenstilling av data fra McKinsey & Company, Statista, og Oxford Economics som dekker 13 land. Her fremkommer det store forskjeller med hensyn til hvordan ulike tjenestesektorer er rammet. På den positive siden ser vi at varer og tjenester som for eksempel matvarer, og hjemmeunderholdning er «minst» rammet av en etterspørselsreduksjon. Mange – elektronikk, dagligvarer og apotek - har sågar opplevd vekst. Avisen Washington Post forteller om ulike Android-apper (tjenester) som i perioden januar til midten av april har steget kraftig i bruk:
- sosial medier + 36 prosent
- netthandel av dagligvarer + 145prosent
- underholdning + 18 prosent
På den negative siden ser vi at for eksempel varehandelen, restauranter, sport, kultur og underholdning, treningsstudioer, hoteller, og fly er slått i bakken. Utgangspunktet for deres retur er ikke lett – mange vil ikke klare det. Norwegian ble reddet fra konkurs. I USA har butikkjedene Macy´s sagt opp 2500. Klesmerket J. Crew gikk konkurs. Utleiefirmaet Hertz, hvor 67% av omsetningen kommer fra flyplassene, ble reddet i siste sekund fra konkurs. Sterke merkenavn er ingen garanti for overlevelse.
En annen indikasjon på en krevende retur, er at en rekke «consumer confidence indekser» viser en negativ utvikling siden januar. I OECD er indeksen ned fra 100,5 i januar til 99,9 i april. I USA er indeksen ned fra 99,8 i januar til 71,8 i april. I Norge ser vi også en negativ trend for første kvartal. I sum betyr dette at konsumentene er tilbakeholdne med sitt forbruk (nytte og nytelser) og sine investeringer – noe som vil måtet speile seg i en tilbakegang på tilbudssiden. Dette vil ha store implikasjoner for permisjoner, oppsigelser, og i verste fall konkurser. Det er først når optimismen er tilbake at oppsvinget vil komme.
For konsumentene er det fire ting som vil påvirke oss.
1. Det tar tid før vi kan eller vil reise på ferie like uhemmet som vi gjorde. En årsak er at spredningen av viruset i andre land følger ikke det samme mønsteret som i Norge. En annen årsak er at myndighetene har innført en rekke restriksjoner på turisme av frykt for videre spredning.
2. Konsumentene har fått en støkk i seg med hensyn til trengsel og sammenstimling av mennesker. Vi har lært at sosial distanse er viktig for å unngå smitte – ikke bare Covid-19. Mange vil føle seg ukomfortable med tjenester hvor mennesker er samlet på små flater.
3. Hjemmekontor har lært oss nye vaner, nye programvarer, og nye måter å jobbe på. At vi kan ha gode virtuelle møter – jobb og sosiale – vil påvirke våre reisevaner og måten vi holder kontakt på.
4. Husholdningene har adoptert netthandel og hjemlevering innen alle kategorier.
Bedriftene vil tilpasse seg endringene på ulik måte.
1. Reduserte utenlandsreiser vil for reiselivsnæringene bety flere som ferierer hjemme – «staycation».
2. Sosial distanse vil utfordre tjenesteytere med hensyn til plassutnyttelse og skjerming. Flyselskapene vil bli tvunget til å tilpasse seg redusert etterspørsel og tenke på seteplass og avstand. Kulturarrangører – teater, museum, kino, og konserter - må tenke på antall besøkende, osv. Økte priser på slike tjenester er derfor ikke unaturlig.
3. Tjenester som krever at kundene kommer til dem, vil i større grad komme til kundene fysisk (hjemlevering ala Posten) eller virtuelt (via Zoom, Teams, Facebook, eller Skype).
4. Større deler av møte-/konferansemarkedet vil bli digitalt. Dette er negativt for hotellene, men positivt for utstyrsleverandører og telcom-selskaper som lever av stabile, sikre og raske mobile bredbånd, 4G og 5G.
5. Universitet og høyskolesektoren har fremskyndet nettbasert undervisning og veiledning med nesten 10 år – noe de vil bygge videre på.
6. Nettselskaper og logistikkselskaper har opplevd en økning i antall bestillinger og leveringer – noe som vil prege hele varehandelen.
Avslutning
I sum har vi at den teknologiske brå-modningen i befolkningen fremskynder en rekke innovasjoner med hensyn til hvordan tjenesteytende virksomheter skaper og leverer verdier til sine kunder på. Fremtiden er digital. Det er derfor en sikker prediksjon at næringslivet vil øke trykket på digitale innovasjoner og forretningsmodeller for bærekraftig vekst på reisen tilbake til normalen. Det kommer alltid noe godt ut av noe vondt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar