12 mars 2020 vil bli en merkedag for oss alle. Nedstengingen av samfunnet for å bekjempe Covid-19 har i tillegg gitt oss en lokal og global økonomiske krise. Heldigvis begynner vi å få kontroll. Men alt er ikke rosenrødt.
Min største bekymring for tiden som nå kommer, er de ulike landenes evne til å holde fast i rettsstaten, den frie presse, og det grunnleggende i demokratiet.
Jeg er bekymret av tre grunner – overvåking av innbyggerne, kontroll med økonomiske tilskudd, og maktoverføring til noen få. La meg utdype.
Min første bekymring er relatert til bruk av teknologi for overvåking. Testing og jobben med å finne smittekilder, har vært helt sentralt i alle lands bekjempelse av viruset. Ny teknologi har gitt uanede muligheter. I Kina koblet myndighetene omfattende kamera-overvåking av innbyggerne med ansiktsgjenkjennings teknologi som er basert på kunstig intelligens og maskin læring. I Norge jobber telekom-selskaper med Folkehelseinstituttet (FHI) for å analysere mobildata og dermed avdekke vårt nasjonale bevegelsesmønster. 16 april lanserte Regjeringen en mobilapp som den ber alle landets borgere laste ned. Teknologien, som er utviklet for å bekjempe viruset, gir i prinsippet staten mulighet til å vite hvor innbyggerne til enhver tid befinner seg, og hvem de møter. Resultatet er at makthavere i en rekke land i dag vet svært mye mer om innbyggerne enn hva de gjorde før Covid-19.
Det store spørsmålet blir da: Når pandemien er over, vil makthaverne slutte å overvåke og samle inn slike data om innbyggerne?
Min andre bekymring er relatert til korrupsjon. For å redusere effektene av en økonomisk kris lokalt og globalt, har myndigheter i store deler av verden gitt pengestøtte til privat sektor. Vi snakker om virkelig mye penger. Norge bruker omlag 400 milliarder kroner. EU har, i tillegg til enkelt landene, bevilget EUR 500 milliarder. USA har bevilget USD 4000 milliarder. En slik massiv pengeinnsprøyting kan friste en rekke aktører til uærlig atferd. Leder av Økokrim, Hedvig Moe, gir i et DN-intervju 16 april, uttrykk for bekymring for misbruk av støtteordninger, tapping av selskaper før konkurs, og korrupsjon. For å sikre at pengene rekker frem til de rette menneskene og formålene, må makthaverne legge opp til en omfattende åpenhet, revisjon, og kontroll av pengebruken for å opprettholde innbyggernes tillit. Et samfunn uten tillit er et svekket samfunn.
Det store spørsmålet blir da: Når pandemien er over, vil makthaverne gi innbyggerne en komplett oversikt over hvem som fikk hva og med hvilken effekt?
Min tredje bekymring er relatert til overføring av makt. For å kunne handle raskt og begrense medisinske og økonomiske effekter av pandemien, har en rekke land overfør makt fra folkevalgte til en leder eller regjering og dermed svekket demokratiet. I Norge fikk Solberg-regjeringen, etter omfattende debatt, innvilget en egen Corona-lov som i prinsippet reduserer Stortingets makt i en periode. Den første nasjonen som de facto mistet demokratiet i denne prosessen, var Ungarn hvor de folkevalgte ga president Viktor Orban uinnskrenket makt i en udefinert tidsperiode. Dessverre har en rekke land, som for eksempel Polen, Peru, Venezuela, og Brasil, beveget seg bort fra demokrati - en prosess som har tiltatt med bakgrunn i viruset.
Det store spørsmålet blir da: Når pandemien er over, vil makthaverne som har fått økt makt i denne perioden, føre makten tilbake til folket?
Avslutning
Det er i den delen av virusbekjempelsen som vi befinner oss nå at de valgene makthaverne gjør eller ikke gjør, vil være skjebnesvangre for fremtiden. Land med robuste politiske, juridiske, og økonomiske institusjoner, som Norge, vil klare overgangen fra pandemi til normaltilstand bedre enn land med svake institusjoner eller liten erfaring med demokrati. For slike land kan Covid-19 frykt og dens teknologi bli videreført av makthaverne for å kontrollere folket av andre grunner enn å begrense virusspredning.
Dessverre er det grunn til bekymring. I følge NRK.no 15 april, vil makthaverne i Polen, Lov og rettferdspartiet, PiS,innføre et forbud mot seksualundervisning og en enda strengere abortlov i skyggen av korona. Det kan de gjøre fordi strenge restriksjoner for å begrense virussmitte betyr også at protester og demonstrasjoner i praksis er forbudt. Det er derfor all grunn til å være bekymret og følge med i tiden fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar