Kvinner, ledelse og lønnsomhet

Publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18 sept 2019.

I en godt begrunnet kommentar i Dagens Næringsliv av Thomas Lange og May Melsom 13 september, betviler de, med bakgrunn i litteratur, om sammenhengen kvinner i ledelsen og lønnsomhet eksisterer. Som et mål på dette bruker de i sin argumentasjon nivået på sykefravær som en viktig markør for produktiviteten i arbeidsmarkedet. Her gjør kvinnene det vesentlig dårligere enn menn. Det gir lavere lønnsomhet, konkluderer forfatterne.

Et motspørsmål kan være hvor viktig er produktiviteten i arbeidsmarkedet for lønnsomheten i en moderne økonom som hovedsakelig består av tjenesteytende virksomheter (78% av BNP i Norge 2018)? Arbeidsproduktivitet er nært knyttet til den industriell æra hvor ansatte jobbet i industribedrifter. Samlede lønnskostnader var da viktig for det totale kostnadsbildet og dermed lønnsomheten. For tjenesteytende virksomheter (hvor 80% av arbeidsstokken jobber i dag) utgjør kundenes innsats en vesentlig del av verdiskapingen. Den første konklusjonen blir at for tjenesteytende virksomheter er det ikke de ansatte alene som står for arbeidsinnsatsen.

Produktivitet for tjenester består av to deler:

a) Bedriftens produktivitet (hvor arbeidsinnsats i forhold til omsetning er viktig) og 

b) kundenes produktivitet (hvor egeninnsats i forhold til utkomme, er viktig). 

Vi kan derfor godt ha at bedriftens produktivitet er lav, men kundeproduktiviteten er høy og at dette på sikt er godt for lønnsomheten. Et typisk eksempel er bruk av smarttelefoner hvor bedriftene nesten ikke merker noen produktivitetsgevinst, men kundene opplever en betydelig produktivitetsgevinst. Tenk på hvor enkelt man bestiller fly- eller togbilletter i dag med smarttelefon. Problemet er at kundens innsats for verdiskaping ikke måles i dag. Den andre konklusjonen blir at arbeidskrafts-produktivitet er et upresist mål for verdiskaping.

Derfor vil jeg hevde at kvinners høye sykefravær i ledergruppen ikke har noen særlig samvariasjon med bedriftens lønnsomhet eller den totale verdiskapingen i samfunnet målt gjennom brutto nasjonalprodukt. Av denne grunn utviklet MIT-professor Erik Brynjolfsson og hans kollegaer et supplerende mål på produktivitet og verdiskaping: BNP -F: brutto nasjonalprodukt - fordeler for kundene. De konkluderer med at digitale tjenester (for eksempel Facebook og Google) har skapt betydelige verdier som ikke måles i økonomien. Den tredje konklusjonen blir da at det ikke er grunn til å konkludere med at kvinner i ledelsen ikke gir økt lønnsomhet for (digitale) bedrifter.