En komplisert verden krever kritisk tenking

Kronikk i Bergens Tidende 20 september 2019

20 februar 2016 annonserte den Engelske statsministeren David Cameron at det 23 juni skulle holdes en folkeavstemning om å hvorvidt England skulle forlate EU eller ikke. Senere kjent som BREXIT. 

13 dager før valget, skrev avisen The Independent at velgerne hadde en svært lav kunnskap om EU.  En studie gjengitt i The Guardian viste at de engelske velgerne var de i EU som hadde den laveste kunnskapen om EU. Utmeldelsen av EU er den største utfordringen Europa og England har opplevd siden 2 verdenskrig. Derfor skulle man tro at en så viktig avgjørelse var tuftet på kritisk tenking. Men nei!

Det kan være mange grunner til hvorfor velgerne ikke brukte de omlag fire månedene til å forme en dypere forståelse av fordeler og ulemper med EU medlemskap. En kan være mangel på interesse. En annen kan være at velgerne følte at de visste nok. En tredje kan være at tiden de avsatte til kritisk tenking ikke var tilstrekkelig. Hverdagen er for travel og det er så mange som krever oppmerksomhet privat og på jobb. Da er det lett å bruke intuisjonen.

Mange tror at det er kun smarte folk som kommer med de dype analysene, kommentarene, eller de gode løsningene. Det er ikke sant. Når (smarte) folk kommer med en god ide eller svar, er det som regel fordi de har tenkt lenge og nøye på problemet. La meg gi et eksempel. Nobelprisvinner i fysikk, Albert Einstein begynte arbeidet med relativitetsteorien på slutten av 1800-tallet og publiserte første del om den spesielle relativitets teorien i 1905 og den generelle relativitetsteorien i 1915. Dialog med andre mennesker underveis hjalp han til å raffinere ideen og videreutvikle tankene. Slik er det også med gründere. De må utvikle ideen over tid.

Norge trenger flere gründere som kan lage nye selskaper som kan vokse og ansette mennesker. En løsning kan være å gi alle nordmenn tid og penger og vente på at det før eller siden kommer en Shakespeare, en Elon Musk (Tesla), Jef Bezo (Amazon) eller en Steve Jobs (Apple). Men det gjør det ikke. Jeg vil påstå at dersom flere gründere ga seg mer tid til å tenke på hva som virkelig var viktig og verdifullt for kundene, ville færre gründere gå konkurs. I dag er mantraet feil fort og lær. Det burde heller være: tenke lenge og handle raskt. Einstein uttalte en gang at dersom han hadde en time til å løse et problem, ville han bruke 59 minutter til å tenke på problemet og ett minutt på å løse det. 

At folk som kommer med raske svar oppleves som smartere enn de som tenker før de svarer, kan være et problem. Raske tanker og svar kan derfor være det som premieres. Et eksempel på dette var NRKs Folkeopplysningen som rett før kommunevalget hadde gjort et eksperiment i forbindelse med et skolevalg. Uten å ha sett programmet eller være kjent med hvilke instruksjoner som ble gitt eller innholdet i debrifingen etter eksperimentet, fikk NRK massiv kritikk av sentrale og perifere mennesker. Sågar var det noen som mente at NRK-sjefen måtte gå av som en konsekvens av eksperimentet. Denne typen raske holdninger, svar eller kommentarer minner om det som Nobelpris vinner i økonomi, Daniel Kahneman kaller system 1 tenking.

I boken «Thinking fast and slow» introduserer Kahneman to systemer eller måter å tenke på. System 1 er et raskt og ofte intuitivt svar på et komplisert spørsmål. System 2 er det motsatte og beskrives mer som reflektert og dypere tenking som grunnlag for respons. I boken gir han et glitrende eksempel på de to typene av tenking. «Dersom et balltre og ball til sammen koster 10 kroner og 10 øre, og balltreet koster 10 kroner mer enn ballen, hvor mye koster da ballen? Mest sannsynlig sier du 10 øre (10,10 – 1,0). Men det er feil. Kritisk tenking ville gitt deg følgende svar: dersom balltreet koster 10 kroner mer enn ballen, må balltreet koste kr 10,05 og ballen 0,05 for at summen skal bli kr 10,10. 

Det kan være en utfordring for oss alle å ikke bli overstyrt av det spontane, men heller bruke tid til å tenke. Men det er letter sagt enn gjort. En grunn er at det virker unaturlig å sitte passivt med hendene i fanget og tenke. Man skal helst være aktiv og gjøre flere ting samtidig. Å sitte og ikke gjøre noe annet enn å tenke, virker rart på andre. Mens mennesker er sosiale av natur, krever tenking ofte isolasjon eller ensomhet. Av denne grunn liker vi ikke så godt mennesker som finner glede i å tenke fremfor å gjøre noe aktivt sammen med andre. Hvordan ville du reagert dersom din datter takket nei til en hyttetur med venner fordi hun heller ville være hjemme og tenke? 

Tankeutvikling er like mye en naturlig del av et menneske som det sosiale. Jeg mener at på samme måte som det ville være unaturlig for et menneske å gå i isolasjon, ville det være unaturlig å ikke stimulere sitt intellekt gjennom kritisk tenking. Utfordringen er at man må tenke på å tenke og avsette tid til kritisk tenking. I dag fyller vi opp «to do listen» med for mange aktiviteter. 

Verden er for kompleks til å bare ha en overflatisk forståelse av de mange problemene vi står overfor. Det er nok å nevne klimautfordringen, innvandring, og ulikheter i samfunnene – utfordringer som krever kritisk tenking for å forme gode tanker og spørsmål som grunnlag for samtaler med andre for å finne gode løsninger. I dette perspektivet er ekko-kamre den kritiske tankes største fiende.