Hvordan gjøre kunstig intelligens til jobbskaper?

Publisert i Aftenposten 17 oktober 2018 som debattinnlegg

Skrevet sammen med Camilla AC Tepfers, medgründer og partner i inFuture og tilknyttet Center for Service Innovation (CSI) ved NHH.

Per Kristian Bjørkeng skriver, i en optimistisk anlagt artikkel i Aftenposten 7. oktober, at kunstig intelligens kan skape flere jobber enn den stjeler. 

Vi deler hans syn. Det kan skje, men det forutsetter at debatten om teknologi tar en ny retning: fra kostnadsreduksjon til verdiskaping. La oss utdype med handelen som eksempel – en næring med 370.000 ansatte som kan bli hardt rammet.

Kunstig intelligens kan bidra til at man raskere og enklere finner den optimale pris eller rabatt som skal til for å utløse et kjøp, at man kan forutsi fremtidig omsetning og dermed gi en mer effektiv drift, at man kan selge flere varer og tjenester med høyere marginer til de rette kundene, eller gjøre selgerne mer produktive ved å identifisere de beste, prospektive kundene. Kunstig intelligens kan også snu opp-ned på varehandelens logikk. 

I dag bestemmer kundene seg for å kjøpe en vare, som de betaler for og får utlevert i butikk eller hjemme. Med andre ord: «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan dette bli «levere før kjøpe». I dag kan Amazon, basert på prediktiv analyse og en enorm skattkiste av kundedata, sende «ikke-bestilte» varer utfra sine sentrallagre til lokale smålagre eller til lastebiler nær kundene. Når du ber Alexa, Amazons digitale assistent, om vaskemiddel og oppvaskkost, kan varene allerede være på vei til deg. 

I et fremtidsperspektiv kan kunstig intelligens gjøre virksomheter mer produktive, endre forretningsmodellen, styrke markedstilbudet, og skape nye arbeidsplasser ved at mennesker blir mer effektive og slagkraftige. Det er imidlertid enkelt å se hvordan for eksempel Amazons foregripende handel kan feile storslagent. Algoritmene kan bomme. Kundene kan oppleve det som skremmende invadering snarere enn bekvem forenkling.  Resultatet kan være kundeflukt.

Når kunstig intelligens og maskinell gjetting blir bedre, mer utbredt, billigere, og finner nye anvendelsesområder, vil menneskelig vurderings- og beslutningsevne stige i verdi.  Denne evnen vil være vesentlig for å utnytte kunstig intelligens til ny verdiskaping og vekst i innovasjonsarbeidet og i den nye jobbutførelsen hvor maskinene er våre nye kollegaer.

Det satses på kunstig intelligens i Norge, for eksempel ved Norwegian Open AI Lab og Norwegian Artificial Intelligence Laboratories. I jakten på en bedre teknologi, må vi vie mer oppmerksomhet til anvendelse av teknologien for kunder, ledere, og ansatte i virksomheter.