SAS må ikke bli som Norwegian

«SAS blir som Norwegian» skriver Aftenposten 25 februar. Mens dette kanskje er et kompliment for Norwegian, bør det ikke være det for SAS. SAS har i hele sitt vesen og i all sin kommunikasjon fremstått som annerledes enn Norwegian.  Om SAS mister sin «annerledeshet» vil vi alle miste noe - mest av alt et alternativ.

I jakten på økt lønnsomhet har SAS gjennom flere år kuttet kostnader på en imponerende måte uten at kundetilfredsheten har blitt vesentlig påvirket. De noe høyere billettprisene har for mange fungert som en forsikringspremie for å komme frem og tilbake som avtalt – noe Norwegian har slitt med. Nå kopierer de det de har kritisert Norwegian for - å etablere kontorer utenfor Skandinavia (ansatte i Irland, baser i Spania og London) - for å redusere personalkostnadene.

Begge selskapene har sine utfordringer. SAS sine utfordringer er høye driftskostnader og et inntrykk blant sine kunder om å være lite innovative. SAS prøver å løse lønnsomhetsproblemet ved å fly gamle fly så lenge som mulig, ved å redusere sine ytelser i bonusprogrammet og ved å ta betalt for det som før var inkludert i prisen (gebyr for å sende koffert, forduftede fordeler for gullkundene). 

Norwegians utfordringer er knyttet til variabel kvalitet i driften og et gjeldsproblem som følger av en aggressiv vekststrategi. Norwegians strategi har vært å tilby nye fly og destinasjoner til kundene og innovasjon i forretningsmodellen ved blant annet å etablere selskaper utenfor Norge. Resultatet er at de har vesentlig lavere driftskostnader enn SAS.

Tabell 1:  Lojalitet, Relativ attraktivitet, innovasjonsevne og kvalitet, slik kundene opplever det. Kilde Norsk Innovasjonsindeks 2018. * = data fra Norsk Kundebarometer. Forskjeller på +/- 3%-poeng er vesentlig. Tall indeksert 0 til 100 (best)

Så hva er best: kostnadskutt eller økt omsetning? I en prisbelønt artikkel viser forfatterne at bedrifter som hovedsakelig jager lavere kostnader for økt lønnsomhet har en vesentlig lavere avkastning enn bedrifter som hovedsakelig jager økte inntekter.  I lys av dette vil jeg si at Norwegians lønnsomhets- og vekststrategi ved å jakte på nye markeder og skape verdier for kundene gjennom nye destinasjoner, er sunnere enn SAS som kutter kostnader og gjør tilbudet til kundene dårligere – noe sølvkortholder Daniel Pettersen så treffende gir uttrykk for i Aftenposten-artikkelen: "Jeg er skuffet over de valgene SAS har tatt".

På denne bakgrunn skulle SAS aksjen utvikle seg dårligere enn Norwegian aksjen. Men det gjør den ikke. Hvordan kan man forklare at aksjemarkedet i slutten av februar 2018 sender SAS nordover (verdi 8,1 milliarder) og Norwegian sørover (6,3 milliarder)? 

Nå skal jeg ikke påstå at aksjemarkedet er rasjonelt, men åpenbart reagerer investorer mer positivt på at SAS i sin resultatfremlegging reduserer underskuddet enn Norwegians gjeldssituasjon. I et lengre perspektiv opprettholder jeg mitt argument: Norwegian er bedre rustet for å møte fremtiden enn SAS - noe aksjen vil reagere på. Det er interessant å legge merke til at i følge Dagens Næringsliv mener Pareto at Norwegian aksjens skal oppover - noe som underbygger statens salg av SAS-aksjer nå.

Økt skjermbruk leder til klasseskille

Apple-gründer Steve Job og Microsoft-gründer Bill Gates må ha hatt en intuisjon om skjerm-teknologiens skadevirkninger da barna deres i svært liten grad fikk bruke PC, nettbrett, mobiltelefon, og Internett. 

Men hva var det de skjønte som vi andre ikke skjønte?

Som foreldre ser vi at våre barn bruker mye tid foran skjermer: TV, mobilen, spill, chat, og sosiale medier. At våre barn sier eller tenker det samme om oss, liker vi ikke å høre. 
En ting er at vi som foreldre er rollemodeller for våre barn og at de derfor kopierer vår mobilbruk. En annen er at mange foreldre kjøper PC, nettbrett og har Internett-tilgang etter sterk oppfordring fra skolen og politikere for å unngå en kløft mellom dem som har og dem som ikke har. Tanken er og var at det er et ubetinget gode å bruke PC i undervisningen og for å løse oppgaver hjemme og på skolen. Klasserommene har blitt fylt opp av skjermteknologi - også i lunchpausene hvor en rekke barn får se på nyhetsoppdateringer tilpasset barn, på TV i klasserommet.

Som lærer vet jeg at studenters bruk av PC og mobil i klasserommet virker forstyrrende på konsentrasjonen. Med PCen oppe er ikke Facebook eller emailer langt borte. Fristen til å sjekke oppdateringer eller sportsresultater, er stor. For medstudenter som sitter rundt og bak  en som sjekker nyhetene, blir også forstyrret ved at øyet automatisk trekkes mot bevegelsene i bildet på PCen foran. Forskningen er nå klar på at studenter som bruker den gamle måten å ta notater på (penn og papir) engasjerer hjernen på en annen aktiv måte enn de som tar notater via øynene, hendene og inn på PCen. Sluttresultatet er bedre karakterer for den første gruppen.

Bruken av skjermteknologi i og utenfor skolesituasjonen bidra til å hardkode vaner - noe som gjør at man uten å reflektere over det griper til mobilen straks det er et ledig eller "kjedelig" sekund. Når hjernen blir konstant stimulert, vil den ha mer - noe som bidrar til rastløshet og ofte sosial isolasjon. Når man er "på mobilen, nettbrettet, eller mobilen" er man ikke tilstede i gode venners lag. Slik sett blir et sosial medie usosialt .

"Nå handler det om å skjerme barna mest mulig fra skjermer og at det sosiale skillet går mellom barn som tilbringer mye eller lite tid foran skjermer"

I en artikkel i New York Times 11 februar 2018 viser det seg at oppfordringen om å bruke skjermteknologien i og utenfor skolen har skadevirkninger - ikke bare på karakterene. For mye skjermtid virker blant annet negativt på barns evne til å oppfange emosjonelle reaksjoner hos andre, bidrar til mentale sykdommer inkludert depresjon samt øker sannsynligheten for overvekt. I tillegg viser det seg at hjernen blir sliten og trett av å gå ut og inn av ulike oppgaver når den blir konstant avbrutt i sin konsentrasjon når elevene multitasker. Noe av barns tretthet skyldes derfor ikke bare mangle på søvn.

I følge noen studier leder økt TV-titting og bruk av spill til konsentrasjonsproblemer for barn. Barn som tilbringer tre timer eller mer foran TVen pr dag har 30 prosent større sjanse til å få konsentrasjonsproblemer i forhold til barn som ikke ser på TV. Det var dette Steve Jobs og Bill Gates skjønte.

Det paradoksale er at eventuelle sosiale kløfter ikke går mellom dem som har eller ikke har tilgang på PC, nettbrett og internett, men mellom dem som bruker mye eller liten tid med slik teknologi. I fremtiden er det barn av foreldre - ofte de mindre privilegerte - som kjøper skolens og politikernes argumenter om å sikre barnas bruk av ulike skjermteknologier, som vil lide. Ironien i dette er at slike foreldrene ønsker som alle andre foreldre kun det beste for sine barn. Foreldrenes utfordring nå er å ta kampen med barna for mindre skjermtid. Let the games begin!