En grynder på villspor

Journalist og gründer Lucas H. Weldeghebriel fyrer av i Aftenposten.no 8 februar nok en bredside mot meg og min forskergruppes forskning. 

Mens debatten for eller mot innovasjonsforskning og Norsk Innovasjonsindeks er en positiv ting, minner Weldeghebriels mange utspill om det gamle ordtaket «ingen er så blind som den som ikke vil se!»

Det er trist siden vi har en ting til felles: en pasjon for innovasjoner! Vi, som han, ønsker at færre gründere går konkurs og at flere innovasjoner fra etablerte bedrifter blir en kommersiell suksess. Norge trenger selskaper som lykkes med sine innovasjoner, som kan vokse og ansette flere. Men utgangspunktet er krevende:

·         Hele 70 prosent av norske gründere er borte i løpet av de første tre til fem årene etter oppstart

·         Kun 15 prosent av selskapenes innovasjonsideer lykkes i markedet

Det er med andre ord et stort behov for forskning på hva som kan øke gründeres og bedrifters suksessrate. Center for Service Innovation (CSI) er ett av 38 Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) som er finansiert av Norges Forskningsråd. Senteret er lokalisert ved Norges Handelshøyskole og har SINTEF, Senter for Næringsforskning (SNF), Center tjenesteforskning ved Karlstad Business School, og Arkitekt og designhøyskolen i Oslo (AHO) som forskningspartnere. For å sikre relevansen, forsker vi sammen med noen av de største norske bedriftene, blant annet Telenor, Posten, Evry, Norges Gruppen og Bergen Kommune.

Mens vi føler oss trygge på at vår forskning er relevant og interessant, kan ekstern validitet være på sin plass. Her er to:

1)      Norsk Innovasjonsindeks, som Weldeghebriel og noen av hans gründer-kollegaer har så mye mot, er nå adoptert i USA (Fordham University, NY) og Sverige (Karlstad Business School). Med små justeringer i spørsmålene som stilles, vil vi i løpet av 2018 se Amerikansk og Svensk Innovasjonsindeks basert på vår teori og forskningsdesign.

2)      Med bakgrunn i Norsk Innovasjonsindeks, har næringslivsledere bedt oss om å utrede samme teori og tilnærming for en tilsvarende måling av opplevd innovasjonsevne på bedriftsmarkedet. Vi skal gjøre dette sammen med blant annet Digital Norge/Toppindustrisenteret hvor noen av de største norske bedrifter er samlet for digital dugnad.

Slike bekreftelser veier tyngre for oss enn Weldeghebriel påstand om «innovasjonsforskere på villspor». 

Til slutt: VIPPS er adoptert av mange mennesker. Kjernen i VIPPS-innovasjonen består i at mottakerne av penger blir informert om at beløpet er på vei - raskere og kanskje enklere enn dagens løsning. Men beløpet er rentebærende på samme dato som de gamle løsningene - for eksempel nettbank. VIPPS er dermed en inkrementell innovasjon. Norsk Innovasjonsindeks måler - slik kundene opplever det - om denne fordelen har  høy opplevd innovasjonsverdi.