torsdag 25. januar 2018

Oppstrøms- eller nedstrømsinnovasjoner: hva gjelder??


Skrevet sammen med Seidali Kurtmollaiev, Postdoc Center for Service Innovation (CSI), NHH

Journalist Varog Kervarec i InsideTelecom.no, fyrer av en bredside mot NHHs og Center for Service Innovation sin Innovasjonsindeks (NII). Dessverre blander han kortene. Hovedargumentet hans er at NII ikke måler de «ordentlige» innovasjonene, men overflatiske endringer i markedstilbudet – plastfolie til pølsa.

For Kervarec er innovasjon noe som er teknisk avansert og resultatet av store investeringer i FoU, kunstig intelligens, maskinlæring og stordata. Oppsummert tolker vi han til å mene at innovasjon er det som skjer i oppstrømsaktivitetene og ikke så mye i nedstrøms mot sluttkundene. Vi skal ikke si at Kervarec tar feil, men han speiler et litt gammelmodig og begrenset syn på innovasjon.

Innovasjon er ikke bare ny teknologi, men vel så gjerne innovasjoner for å skape nye markeder og verdi for kundene. Kervarec fremhever at vi i vår tilnærming ser bort i fra store investeringer i infrastruktur innovasjoner. Dette blir feil. La oss gi et eksempel. Reitangruppen, på samme måte som NorgesGruppen og COOP, har investert store beløp for å utvikle nye og mer effektive løsninger for vareflyt fra produsent via varelager til butikk. Målet er og var lavest mulig pris til kundene. Men det som virkelig traff REMA1000s lønnsomhet var enkle endringer i produktutvalget («Bestevenn»-strategien) og en helt ordinær mobilapp Æ.

For 20 år siden demonstrerte innovasjonsguru og Harvard-professor Clayton M. Christensen i boken «Innovator’s Dilemma» (1997) hvordan bedrifter som investerte i tunge, komplekse og kostbare teknologier, men som glemte sine kunders behov, kunne tape til de mer kundefokuserte bedriftene. For innovasjon er ikke en ny patent, men en ny kundeopplevelse. Dette synet finner vi også i boken «Tilt» av Niraj Dawar (2013) som argumenterer for at innovasjoner rettet mot kundene har større verdi enn infrastruktur- og produksjonsinnovasjoner. Til og med innovasjonens far, Joseph Schumpeter, sa i begynnelsen av 1900-tallet at en oppfinnelse måtte kommersialiseres for å bli sett på som en innovasjon. Med andre ord: det er først når det nye er på markedet at det blir til en innovasjon. 

På samme måte tar Norsk Innovasjonsindeks utgangspunkt i det som er mest sentralt for markedet: kundenes reaksjoner. Bedrifter kan dermed bedrive innovasjonsaktiviteter som kundene ikke legger merke til i første omgang. Men dersom disse infrastruktur eller produksjonsinnovasjoner i effektive markeder ikke materialiserer seg i kundetilførte verdier (for eksempel lavere priser eller bedre løsninger), har de ikke gitt noen gevinst for bedriften.  Innovasjonsinvesteringen har med andre ord ingen inntektsside, men en kostnadsreduksjonsside – noe som forbindes med monopoler. 

Til slutt: vi måler ikke FoU, investeringer i forskning, «innovasjonskraft», antall forskere eller hvor avansert teknologien er. Vi måler oppfattet innovasjonsevne som kombinert med kundetilfredshetsdata vil gi ledere betydelig strategisk informasjon mht hvor man skal investere sin innovasjonsmidler.  Av dette følger det at store investeringer i teknologiutvikling er ikke tilstrekkelig for å bli værende i markedet. Men kunnskap om kundene og hva som tilfører dem reelle og positive verdier er en vesentlig forutsetning. Derfor mener vi at Norsk Innovasjonsindeks – om ikke perfekt – er et vesentlig bidrag.

Ingen kommentarer: