Vinmonopolet arbeider hardt med å utdanne det norske folk med hensyn til viner og hva som passer til hva. De gjør en god jobb, men det er et stykke igjen før Herr og Fru Hvermansen føler seg fortrolig med å refusere en vin på restaurant.
Vinbransjen er kjent for sin konservatisme og for å være vanskelig å bryte seg inn i
for nye aktører. Produsenter med etablerte merkenavn, inngrodde konsumentholdninger og et generelt lavt kunnskapsnivå, gjør det ekstra
vanskelig for nye aktører å bryte seg inn. Legger vi til en regulert distribusjonspolitikk i mange av de
største markedene, blir det enda vanskeligere for nye aktører eller viner å nå kundene.
For de aller fleste vin-kundene kan følgende enkle beslutningsregel
være representativ: Skal vi spise fisk eller kjøtt? Da gjelder hvitvin kontra rødvin.
Hvilken type rød/hvitvin skal vi kjøpe? Da gjelder at Europeiske viner er bedre
enn de fleste andre. Innen Europa, hvilket land er mest assosiert med vin? Da
gjelder at Frankrike er mer kjent enn de andre landene. Etter dette vil de fleste
tenke pris. Innen samme priskategori vil kundene bruke merkenavn, flasken (form,
frostet, etc), eller etikettens utforming som surrogat for kvalitet.
Vinboksene ser ut som moteriktige vesker hvor fargen indikerer hvilken type vin det er snakk om: rød, hvit, eller rosa. Tappekranen er diskret plassert på den ene kortsiden. Foreløpig tilbys følgende blandinger: Chardonnay/Viognier, Syrah/Cabernet Sauvignon, og en Syrah rosé. Vinene er basert på druer som er dyrket i Languedoc og fremstilt av Vin de Pays d’Oc. De 1,5 liter bag-in-bag vinene kan man kjøpe i England til ca 250 pr boks eller bag!
Opprinnelig ble vin-i-boks konseptet populært da folk følte
at de fikk mye vin for pengene. Etter en skattejustering ble fordeler som lett å stable i båten
og ta ett glass uten å åpne en flaske, fremhevet - med stor suksess. Felles for alle boksene var
at de var firkantet og alle så med en gang hva man bar på. Men ikke nå lengre.
Vernissage tilnærming minner om hva den Australske
produsenten av Yellow Tail vinene gjorde: de brøt bokstavelig talt ut av
vinboksen. I best-selger boken Blue Ocean Strategy er caset godt beskrevet.
Etter å ha identifisert de tradisjonelle kvalitetsatributtene ved vin, laget de noen nye kriterier som var meningsfulle for kundene: lett å velge, lett
å drikke, moro, og passer til det meste. Resepten ga dem suksess og Yellow Tail er
i dag etablert som et globalt merke.
Uten å ta stilling til kvaliteten på Vernissages viner,
applauderer jeg deres kreativitet og erkjennelse at folk flest benytter enkle
surrogat variabler for kvalitet når deres egen kunnskap ikke strekker til. Riktignok
er det en sammenheng mellom pris og kvalitet, men ikke alltid. Design kan være
like viktig. Med vin i bagen er man alltid berett!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar