Innovasjon: Kundene må bli hørt!

Direktør Karl-Christian Agerup, Forskningsparken, leverer interessante tanker i Aftenposten Debatt 14 desember. Med referanse til mageplasket Oslo Teknopol argumenterer han for utvikling av tre elementer (automatiske finansieringsordninger, flere støttemidler til kommersialisering og flere kompetente hjelpere) som vil hjelpe norsk innovasjon. Han konkluderer med at gründerne i større grad må bli hørt. Jeg er av en annen oppfatning. Forskning viser at det er kundene, ikke gründerne som må bli hørt. La meg utdype.

Innovasjon er et svært aktuelt tema blant toppledere. I en 2010-Boston Consulting Group rapport fremkommer det at 26 prosent av topplederene har innovasjon som topp prioritet, 45 prosent som topp tre og 23 prosent som topp ti. Antall toppledere som anser innovasjon blant topp tre prioriteter er tilbake på samme nivå som i 2006; 72 prosent – opp åtte prosentpoeng fra 2009. Mens innovasjon er en god vekststrategi må jeg dempe toppledernes forventninger.

I en artikkel i tidsskriftet Journal of Product Innovation Management fremkommer det at suksessraten for nye innovasjoner er i overkant av 10 prosent – et nivå som har vært stabilt siden 1982. Med andre ord: av 100 ideer er det omlag 10 som får aksept i markedet. Ser man utviklingen over tid, er resultatet overraskende. Den store forbedringen har vært i interne faser: ide utvelgelse, vurdering a potensiale og utviklingsfasen. Tiltross for bedre interne innovasjonsprosesser, er den markedsmessige suksessen like nedslående siden 1982! Slik kan det ikke fortsette. Det vi trenger er bedre kvalitet i de ideene som fremkommer og bedre forståelse for adopsjon/ diffusjonsprosessen.

Med en stor sannsynlighet for kommersiell fiasko, er det helt galt å be offentlige instanser om å være overdommer i tildeling av finansiell støtte. Deres kompetanse er primært saksbehandlere av søknader om midler til mer eller mindre gode ideer. Innovasjon Norge har fått sin del av oppmerksomhet hva gjelder gründeraktiviteter og innovasjoner som de har støttet. Det offentlige er ikke den beste løsning hva gjelder tildeling av midler. Derimot kan de bidra til at risikovillig kapital finnes.

De beste dommerne vil være profesjonelle investorer som har egne penger å tape – private og institusjonelle investorer. Slike investorer vil på grunn av sin eksponering mot mange nye ideer fra en rekke ulike miljøer, ha utviklet en egen evne til å vurdere hva som har potensiale og hva som ikke har. Om de tar feil gjør de det med egne penger og ikke skattebetalernes penger.

Men for toppledere og investorer står vi igjen med det fundamentale spørsmålet:

Hvordan kan vi sikre en bedre avkastning på investerte midler i innovasjoner?

Å gi flere gründere flere penger lettere er ingen god løsning. Det vil være det samme som å gi flere elever gratis PC i håp om at det blir flere Shakspearer av det. Jeg mener at vi heller må forstå kommersialiseringen fremfor etableringen bedre.

Dette var bakgrunnen for at vi i 2009 etablerte forskningsprosjektet Verdi-drevet service innovasjon. Som en del av dette har jeg sammen med Giulia Calabretta, arbeidet med et ”trend spotting” prosjekt. Konkret ønsket vi å identifisere langsiktige livsstils-endrende trender for innbyggerne som bedriftene bør ta hensyn til i sin innovasjonstenking. Tanken er at innovasjoner som fanger opp behov som kan knyttes til lange trender, vil per definisjon ha et bedre utgangspunkt for kommersiell suksess.

Ved å arbeide oss gjennom de ulike trendenes innhold og betydning for de ulike segmentene for gitte tjenester eller produkter, mener vi at betydelig innsikt og forståelse vil fremkomme som vil ha sterk betydning for hva man innoverer. Innovasjoner som er i tråd med kundebehov vil tilføre kundene økte verdier og dermed vil sannsynligheten for adopsjon og diffusjon øke – noe som er grunnlaget for kommersiell suksess. Derfor mener jeg at kundene fremfor gründerne må høres.