Professor Bjørlykke, UiO, mener i ett Aftenposten-innlegg 23 desember at elitetenking og spissing leder til at noen forskere ikke får midler og dermed ikke kan utføre 50 prosent av sitt yrke. Han synes å argumentere for en sosialdemokratisk fordeling av knappe midler - la alle som kan forske få midler til det. Jeg er av en annen oppfatning.
De fleste forskere vet at relevans og rigoritet går hånd i hånd for å lykkes innen forskning og publisering. Vilje til å finansiere forskningsideer er et godt bevis på relevans. Jeg er av den mening at rigorøs og relevant forskning alltid vil bli finansiert, men at man må anstrenge seg. Forskerne må gjøre en innsats for å skaffe midler og ikke belage seg på at forskningsmidler finner frem til dem automatisk. The cream will always surface - så også innen forskning.
I utlandet vil forskere som ikke publiserer raskt bli henvist til lavere rangerte universiteter med mindre vekt på forskning. I Norge er problemet at vi har for få elite universiteter slik at de fleste befinner seg allerede på det man internasjonalt vil kalle lavere nivå - et sted hvor forskning ikke står i høysete. Slike steder fortjener ikke status som forskningsuniversitet eller vitenskapelig høyskole. Det er kanskje dette Bjørlykke frykter?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar