Bokanmeldelse: The Black Swan

The Black Swan: The Impact of the Higly Improbable", Nassim Nicholas Taleb, Random House, 2007, ss 366.

The Black Swan, av Nassim Nicholas Taleb er en slags oppfølger til hans tidligere ”Fooled by Randomness”, som handlet om hvorfor folk er dårlig egnet for beslutninger i møte med usikkerhet.

The Black Swan omhandler "the impact of the highly improbable" og argumenterer for at disse hendelsene, kalt Black Swans, er langt mer vanlig enn vi tenker. Grunnen til dette er delvis den sterke påvirkning av moderne statistikk på vår tenking. Som de fleste vet antar den at alle slags ting er normalfordelt - bortsett fra mindre detaljer som at de ikke er det, i følge Taleb. Hendelser som 9/11, sammenbruddet i finansmarkedene og de fleste kriger er Black Swans. Ingen ser dem komme, men i ettertid har vi en fantastisk evne til å forklare dem. En historie fant jeg beskrivende for Black Swans: The Turkey Happiness Syndrom.

Tenk deg at en kalkun, som har bodd i fangenskap siden 1 januar hvor den har fått varme, husly og mat, blir bedt om å uttale seg om neste dag. Høyst sannsynlig vil kalkunene se tilbake på de siste dagene og ekstrapolere historien: morgendagen blir en fin dag. Det kalkunen ikke vet er at i morgen er det 27 november og Thanks Giving hvor kalkun står på menyen. Moralen er at man ikke skal benytte historien for sterkt til å se fremover – det kan være en sort svane som møter deg.

Kjernen i boken er skillet mellom "Mediocristan" og "Extremistan". Mediocristan er en verden av normalfordelingen, hvor statistiske uteliggere er ekstremt sjeldne. I Mediocristan, er det usannsynlig at en ekstra observasjon vil påvirke summen av alle observasjoner i noen betydelig måte. Extremistan er enkelt sagt, det motsatte. Boken er full av kommentarer om næringsdrivende, noen i finans, økonomer, spesielt nobelprisvinnere, tyske filosofer, prognosemakere av alle slag, opera fans og ikke minst Franskmenn.

Tiltross for at boken har fått stor oppmerksomhet i USA, blant annet ligget på Business Week og New York Times Best Seller liste lenge, likte jeg den ikke. Jeg syntes at Taleb skriver svært kronglete og på grensen til det kjedelige. Noe som er trist gitt temaets relevans. Hans mange personlige kommentarer fant jeg forstyrrende og gjorde at det for meg var vanskelig å holde konsentrasjonen – noe som gjorde at boken ble liggende på nattbordet lenge.