Studenter og studier ala 2010

Kommer i Dagens Næringsliv

Vi står ved begynnelsen av et nytt studieår. Mange har kommet inn ved det lærestedet de ønsket. Mange måtte takke ja til det som var ledig. Samfunnet satser stort på utdanning. Vi stiller store beløper tilgjengelig gjennom Statens lånekasse for utdanning. I forhold til andre land har vi en unik finansieringsordning. Spørsmålet er om gunstig og lett tilgjengelig finansiering er tilstrekkelig til å gi oss den arbeidskraften vi trenger for fremtiden.

I et foredrag på University of Maryland, MD, for noen år tilbake uttalte forfatteren av suksessboken "The World is Flat", Thomas L. Friedman: "Mine foreldre sa til meg at jeg måtte spise opp maten min fordi det var sultne barn i andre deler av verden. I dag sier jeg til mine barn at de må være flinke på skolen fordi det er mange smarte barn i andre deler av verden som er sultne på jobbene deres".

Sommeren 2010 tilbringer jeg ved Stanford University i California. Formålet mitt er å konsentrere meg om forskningen min. Når temaet er innovasjon er Silicon Valley et godt sted å holde til. I mine tre måneder har jeg levd sammen med, snakket med og observert studenter. Her følger noen av mine tanker om hva som skjer utenfor Nydalen.

Ved Stanford og tilsvarende universiteter er kravet til å komme inn svært høyt og de mottar søknader fra svært talentfulle studenter over hele verden. Om søkerne passerer den akademiske komiteen, men sliter med finansieringen, vil finansieringskomiteen sørge for at de får penger til å studere. Hele 80 prosent av de som studerer mottar en eller annen form for stipend. Dette er ikke unikt for Stanford. De gode universitetene gjør det for å tiltrekke seg talentfulle studenter.

Jong Lee var en bachelor bio-kjemi student fra sør-Korea som jeg bodde sammen med i en kort periode. Jeg tror han sov maksimalt seks timer per natt. Tiden tilbrakte han på lesesalen og i laboratoriet. En dag fortalte han meg om planene sine: gjøre ferdig bacheloren og masteren på Stanford og deretter PhD ved Harvard før han dro hjem igjen. ”Fantastisk!! Da må jobbtilbudene stå i kø for deg” sa jeg. ”Ja, men konkurransen er hard” svarte han. Sommeren tilbringeren han på campus og tar ekstra kurs samt jobber som forskningsassistent på labben.

Da er vi tilbake til utgangspunktet. I mange deler av verden er det studenter som er ekstremt målrettet i hva de holder på med. Mange av dem arbeider med press fra familien som finansierer hele eller deler av utdanningen. 37 timers arbeidsuke er et ukjent fenomen for dem. Logikken deres er at utdanning fra gode læresteder er en svært god garanti for gode jobber og liv etter på. Dette prentes inn i dem fra barnsben av. Min erfaring er at de asiatiske er veldig fokuserte.

Tankene vandrer uvilkårlig til mitt hjemsted på Handelshøyskolen BI. Hva kan vi lære av dette? Mye, men spesielt en ting slår meg: Når målsetningen med utdanningen er uklar og gunstig finansieringen er lett tilgjengelig, er det lett å forstå hvorfor så mange norske studenter er mindre ambisiøse og målrettede enn sine internasjonale kollegaer.

Problemet som mange unge norske studenter ikke har våknet opp til ennå er at bedriftene som skal rekruttere dem, speider etter talenter over hele verden. Våre studenter må skjønne at det norske arbeidsmarkedet er lite og utvikler seg til å bli globalt. De fleste norske utdanningsinstitusjonene er verdensberømt i Norge, men ikke i verden. Det betyr at norske studener må gjøre en ekstra innsats for å skille seg ut.

Ved slutten av dagen er vi som samfunn avhengig av at våre elever og studenter får gode karakterer, er målbevisste i sine valg, kommer inn på de studiene de vil og benytter studietiden til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i verdensklassen. Fordi de aller fleste studenter er normalt utrustet mht intelligens, må de kompensere med hardt arbeid før, under og etter forelesning.

Ved begynnelsen av et nytt studieår inviterer jeg alle studenter til å definere klare mål for hva de vil med studiet, hvilke karakterer de ønsker å oppnå samt hvilken progresjon de vil holde. Her er det bare et svar: sats på mer enn middelmådighet! Det er det mer enn nok av på markedet.

Husk at det er mange smarte studenter i andre deler av verden som er svært sultne på jobben din. Høy studiegjeld og middelmådig utdanning er ikke en bra kombinasjon. Det var dette min venn Jong Lee hadde fått med seg.