Invester tungt i humankapitalen

Kommer i Finansavisen

Å investere i humankapitalen, er sannsynligvis mer fremtidsrettet enn å bruke penger på å bevare nåværende bedrifter og jobber gjennom strømsubsidier.

Strømpriser er på alles lepper for tiden - ikke minst under Arendalsuken. Skal/skal ikke administrere strømprisene til selskapene, er det store spørsmålet. Her står næringslivsledere som ønsker støtte mot politikere og fagøkonomer som ikke vil yte noen støtte.

Det er godt belegg for å hevde at markeds- og prismekanismen overlatt til seg selv, gjør at vi utnytter knappe ressurser best. De virksomhetene som evner å sende mer-kostnadene med økte strømregninger vider til kundene gjennom økte priser og/eller øker produktiviteten for å holde prisene fast, overlever. Det er slike virksomheter Norge trenger fremover. De andre går ut av markedet. 

Derfor handler det om å ta vare på og utvikle humankapitalen ved å gjøre den relevant og attraktiv for produktive virksomheter som ansetter for å vokse. 

Det er politikernes ansvar å legge til rette for god tilgang på en humankapital av høy verdi. Antall studieplasser innen IKT og kutt i forskningsmidler til Norges forskningsråd, viser at her kan mye gjøres bedre.

Humankapitalen, som er definert som kunnskap, ferdigheter og andre forhold ved mennesker som er relevant for økonomisk aktivitet, kommer i to former: 

• Den spesifikke bedrift-relaterte kapitalen som ikke er særlig overførbar til andre næringer. Eksempel kan være kunnskap og ferdigheter om bookingsystemet hos Berg Hansen Reisebyrå.
• Den generelle kapitalen som er overførbar til andre næringer. Eksempler kan være IT og programmeringskunnskap.

I en omstillingsfase trenger vi mer av den generelle fremfor den spesifikke humankapitalen. Fremtiden er digital – noe blant annet Abelia har pekt på. De hevder med rette at tiltakspakkene må unngå å fryse fast aktiva og mennesker i uproduktive analoge bedrifter og at vi har et stort underskudd av mennesker med IT-kompetanse.

Faren med å gi generøse lån, kontantbidrag, eller strømstøtte for å redde virksomheter og jobbene er at bedrifter som i realiteten har gått ut på dato før C-19 og strømkrisen, nå gis kunstig åndedrett til glede for eierne og kreditorene. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er at viktige ressurser – arbeidskraft og kapital – risikerer å bli innelåst i uproduktive bedrifter på bekostning av andre mer produktive og lønnsomme bedrifter. 

Ved å gi virksomhetene strømstøtte, ser jeg to farer. For det første at den naturlige omstillingen – den kreative ødeleggelsen - av næringslivet som vi sårt trenger (økt bærekraft og mindre fossil avhengighet), vil ta lengre tid – tid vi ikke har. For det andre misbruker vi krisens anledning til å investere tungt i humankapitalens generelle del – en kapital vi sårt trenger.