Omstillingen av Norge går feil vei, fra et dårlig utgangspunkt

Skrevet sammen med Line Lervik-Olsen er professor ved Handelshøyskolen BI og NHH og Seidali Kurtmollaiev er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og NHH. Alle er tilknyttet DIG-senteret ved NHH

Lovgiverne må unngå å fryse fast aktiva i uproduktive virksomheter og ledere må i større grad prioritere innovasjoner som øker verdien for kundene

Arbeidsgiverorganisasjonen Abelia la nylig frem resultatene fra Omstillingsbarometeret 2022. «Utviklingen er farlig», og «Vi taper terreng på områder som er sentrale for omstillingen av økonomien» konkluderer de. Når 2021-konklusjonen var den samme, vitner det om en utvikling i gal retning.

Vår forskning gjennom Norsk innovasjonsindeks støtter Abelias analyse og konklusjon. Virksomheter, som utmerker seg som fremtidsrettet scorer høyt på innovasjoner i markedstilbudet og sosiale innovasjoner. Av de 90 målte virksomhetene i 20 bransjer som er viktig for husholdningene, blir alle definert som «Stagnerende/ jobber med å ta igjen de beste».  Ifølge de franske økonomene Aghion, Antonin og Bunel *) er den norske situasjonen i tråd med det de finner i andre nasjoner med et sosialdemokratisk styringssystem og en velutbygget velferdsstat. 

Det er derfor ikke gitt at vi evner å bevege oss mot et fremtidsrettet transformativt næringsliv som oppleves som svært innovative og sosialt engasjerte. Det er heller ikke gitt at vi evner å bryte ut av dagens tilstand. Men mye kan gjøres for å komme oss lengre opp og frem fra hvor vi er i dag. Vi ser to spor som kan forfølges av lovgivere og ledere.

Lovgiverne må, fremfor å bidra til å fryse fast aktiva i uproduktive virksomheter, investere tungt i humankapitalen slik at den er relevant og interessant for den voksende digitale økonomien. Årets opptakstall til IKT-utdanningene i Norge, tyder på at mye gjenstår. Man kan også øke bevilgningene til Norges forskningsråd slik at forskere kan bistå virksomhetene med ny innsikt av betydning for suksessfulle innovasjoner. Til slutt må lovgiverne bistå med mer risikovillig kapital som gjør at flere virksomheter utvikler seg fra startups til scaleups.

For ledere må det være utfordrende at Norsk innovasjonsindeks viser at alle målte virksomheter scorer lavt på opplevd innovasjonsevne- noe som gjør virksomhetene lite attraktive blant kundene i markedet. En forklaring kan være at ledere har investert i innovasjoner for å effektivisere verdikjeder – noe kundene i liten grad merker verdien av. En annen forklaring kan være at ledere primært har styrket konkurranseevnen gjennom kostnadskutt og outsourcing fremfor å skape økte verdier for kundene – noe som kan utløse større betalingsvilje. Ledere må i langt større grad prioritere innovasjoner som øker verdien for kundene.

For at norsk innovasjonsevne og kraft skal bedre seg må det til en koordinert innsats hvor myndighetene og ledere deler ansvaret. Vi tror at det vil gi positive utslag på Omstillingsbarometeret og Norsk innovasjonsindeks – to kritiske mål på tilstanden i omstillingen av Norge som viser at mye kan og må mye gjøres bedre. 

 *) Aghion, Philippe, Céline Antonin, og Simon Bunel (2021): The Power of Creative Destruction, Economic Upheaval, and the Wealth of Nations”, Belknap Press: An Imprint of Harvard University Press