Pandemien har gjort oss til produktive Zoom-bier

Publisert som debattinnlegg i Bergens Tidende 22 april. 

Kvinner, mer enn menn, opplever utmattelse med video-møter. Forklaringene er mange.

Pandemien har fremskyndet og forsterket en digital hverdag. Mitt æren er virkingene av hjemmekontor på ansatte. 

 Når pandemien gjorde at de ansatte ikke kunne komme på jobb, måtte jobben komme til dem. Natt til 13 mars 2020 skjedde den største flytteoperasjonen i moderne tid. Målet var å holde Norge i gang fra kjøkkenbenken, soverommet, eller roteloftet. Etterspørselen etter kontorstoler, pulter, PCer, og Webkameraer skjøt i været. 

Så langt er det tre lærdommer: økt ensomhet, økt produktiviteten, og redusert innovasjonsarbeid. Vi harogså sett at for mange ansatte gir hjemmekontor en mer fleksibel og bedre hverdag. 

 I en New York Times -artikkel viser de til en fjerde effekt - Zoombie-effekten – som oppstår i kjølvannet av at ansatte bruker for mye tid i videokonferansemøter eller -undervisning. «Videokonferanser er en unaturlig omgangsform» (ennå), ifølge Jeremy Bailenson, direktør ved Stanford University Virtual Human Interaction Lab. 

I et fysisk møte sitter ikke deltakerne og stirrer på hverandre på nært hold. Fra et utviklingslære-ståsted betyr en slik positur at motparten enten vil pare seg eller slåss. I fysiske møter har man avstand og det er alltid noen som tar notater, noen som blar i møtepapirer, sjekker mailer eller surfer på Internett. 

 Videokonferanser ødelegger denne naturlige energien og tvinger alle til å stirre på hverandre – i alle fall dem som har webkameraet på. I tillegg kommuniserer vi ofte gjennom kroppsspråk, tommel opp, hodenikking/risting, etc. Slik kommunikasjon fungere ikke så godt i skjermmøter. Deltakerne blir dermed henvist til å stirre på skjermen – en aktivitet som har et fått et eget navn “hyper gaze”. 

Nå viser en studie at kvinner i alle aldre, og mer enn menn, lider av det man kaller Zoom-utmattelse. Forskjellen kan forklares med bakgrunn i et psykologisk fenomen hvor man ved å se seg selv, for eksempel i et speil, trigger et økt fokus på seg selv. I neste runde kan dette skape økt spenning (anxiety) og depresjon. 

Videre viste det seg at kvinner er mer sensitive til ikke-verbale tegn som for eksempel hvordan man sitter, hvilke klær man har på seg, hvordan man ser ut (sminke, rynker, hår), ansiktsmimikk, etc, enn menn. Resultatet er en kognitiv mer-belastning og dermed større tretthet. I et oppslag 28 mars rapporterer TV2 om en massiv økning i plastisk kirurg som de tilskriver pandemien. Håpet er at dette synker etter pandemien. 

Zoom-utmattelsen har fått ledere til å handle. For eksempel har Janet Fraser, lederen av Amerikas tredje største bank, CitiGroup, innført «videomøte-fri fredag» for sine 21.000 ansatte. Grunnen er at de skal kunne hente seg inn igjen etter en Zoom-bi uke. I 2012 lært vi at ledelsen i Volkswagen-konsernet innførte regler for utsendelse av emailer til ansatte. Ingen mailer før kl 0700 eller etter kl 1815. Grunnen var den samme og et svar på økt bruk av smarttelefoner. 

Hva er moralen? Et mer digitalt samfunn med smarttelefoner og hjemmekontor skaper uklare grenser og i mange tilfeller forventninger om arbeidstid og tilgjengelighet. Økt digitalisering av samfunnet gjør at arbeidstaker- og arbeidsgiver-organisasjoner må komme sammen for å sette grenser. Som kjent lever man ikke for å jobbe og bli en Zoom-bi. Man jobber for å kunne leve sammen med andre.