En ny logikk for økonomisk vekst

Publisert som debattinnlegg i Bergens Tidende 27 oktober 2019.

En lineær økonomisk vekstlogikk er ikke lenger bærekraftig. Vi må tilstrebe en bærekraftig vekst som får folk til å trives og utvikle seg.

I 2018 holdt Oxford-økonomen Kate Raworth et interessant TedX-foredrag om økonomisk vekst. Et fylt auditorium spratt opp og klappet entusiastisk da hun var ferdig. Åpenbart hadde hun truffet en nerve. Utgangspunktet hennes var at dagens tenking om menneskelig velstand er knyttet til økonomisk vekst på samme måte som et fly som etter start aldri slutter å stige. I dag utfordres vekstlogikkens bærekraft av stadig flere.

Den vekstdominerende logikken skjøt fart på 1930-tallet og diskuteres elegant i en bok fra 1960: “The Stages of Economic Growth: a non-communist manifesto” av W.W. Rostoff. I kapittel 2 definerer forfatteren fem stadier:

1. Det post-Newtonianske samfunnet uberørt av menneskets evne til regelmessig å manipulere miljøet til sin fordel

2. Forutsetningene for start

3. Oppstarten

4. Utviklingen til modenhet

5. Tidsalder med høyt masseforbruk.

Den svenske aktivisten, Gretha Thunberg, traff også en nerve da hun i FN snakket om at vi for tiden er på trinn 5 - et stadium som ikke er bærekraftig. Professor Raworth uttalte at: “vi må holde oss innenfor grensene for et økonomisk ideelt sted hvor folk kan utfolde seg og trives”.

For tiden er det for mange utviklede økonomier som befinner seg utenfor grensene og over-forbruker verdens ressurser. Disse må redusere sin økonomiske vekst. Samtidig må millioner av mennesker få bedret sin velstand gjennom økonomisk vekst. For at alle skal kunne utfolde seg og trives, er det konsumenter i den utviklede verden som må endre sin logikk ved blant annet å øke sitt gjenbruk, sin resirkulering og redusere sitt konsum.

I tillegg kan jeg se fire initiativer som kan bringe oss nærmere et bærekraftig punkt:

• økt produktivitet,

• delingsøkonomi,

• sirkulær økonomi, og

• innovasjoner

Når flere firmaer og kunder kan gjøre mer med mindre, har vi økt den totale produktiviteten. Men fordi kundenes input / output ratio ikke er estimert i dagens målinger, er det i dag vanskelig å si hvordan produktiviteten i de fleste, om ikke alle utviklede økonomier, utvikler seg. En annen sak er at flere av de ledende programvarene som f.eks. Facebook og Google er gratis i bytte med forbrukernes egne data. I et forsøk på å estimere verdien av gratis programvare for forbrukerne, utviklet Erik Brynjolfsson og hans kolleger ved MIT et alternativt mål for økonomisk utvikling: BNP-fordeler for forbrukere. Gratis programvare som brukes intenst av forbrukere hvis input (f.eks. tid) eller output (f.eks. fordeler) ikke måles, skaper en stor utfordring. Mantraet er at hvis du ikke kan måle det, kan du ikke lede det!

Delingsøkonomien bæres frem av en bølge av plattformselskaper som Lyft, Airbnb og TaskRabit som effektivt knytter kjøpere og selgere sammen via en plattform. Den grunnleggende ideen bak delingsøkonomien er å utnytte ledige ressurser som tid og eiendeler bedre. Fra et økonomisk vekstperspektiv kan bruk av ledig tid og eiendeler øke BNP betydelig. I en EU-28-rapport fant man at BNP teoretisk kunne øke med 572 milliarder euro hvert år bare ved å bruke ledige ressurser mer effektivt. I dag ser vi at flere tilbydere gjør varene sine om til tjenester som for eksempel biler man kan abonnere på fremfor å kjøpe. Mantraet er at tilgang på er viktigere enn å eie.

Sirkulærøkonomi får større oppmerksomhet etter hvert som flere forbrukere og ledere innser at den gamle lineære verdikjeden (produksjon-distribusjon-forbruk-ødeleggelse) skaper mye avfall og ikke lenger er bærekraftig. Sirkulærøkonomi ser på hele prosessen og alle komponenter i enhver vare eller tjeneste for å bringe den tilbake til produktiv bruk senere. Sluttresultatet er redusert avfall. La meg gi et eksempel: En norsk leverandør av asfalt endret sin forretningsmodell fra lineær til sirkulær ved å leie ut asfalt til lokale myndigheter, samle den inn etter to til tre år, fornyet asfalten før han la den tilbake på veien god som ny. Mantraet er: En parts avfall er en annen parts råstoff!

Innovasjoner er grunnlaget for all fremgang – ofte drevet av teknologi. For serviceorienterte firmaer har teknologi gitt oss selvbetjeningsteknologi slik at kundene kan betjene seg selv uten å være i kontakt med ansatte. Teknologi har lagt smarttelefoner i hendene på forbrukerne og gitt dem enorme fordeler. Teknologi har gitt oss nye plattformbaserte forretningsmodeller og tjenester som har utfordret de etablerte i en rekke bransjer. 5G med sin hastighet og volum av data vil revolusjonere tjenester igjen. Internet of Things (IoT) vil gjøre det mulig for firmaer å samle inn enorme mengder data som kan brukes til prediksjoner, beslutninger, og innovasjoner. Utfordringen i dag er å bedre lykkes med å kommersialisere og skalere innovasjoner.

Mot det økonomisk bærekraftige punktet

I Norge, Sverige og i USA måler vi kundenes oppfatning av en rekke kommersielle og sosiale innovasjoner basert på en metodikk som ble utviklet ved NHH og markedsført som den norske, svenske, og amerikanske innovasjonsindeksen. Bedrifter som av kundene oppleves som høye på kommersielle og sosiale innovasjoner, anses å være innenfor det ideelle stedet ved å bidra til en ny bærekraftig forretningslogikk. Dette er bedrifter som IKEA, Telenor, Nordic Choice, Sbanken, Toyota, og Stormberg.

For det første gir disse bedriftene kundene innovasjoner som de oppfatter som verdifulle. For det andre bidrar de til samfunnet gjennom sine "grønne" innovasjoner som gjør dem til gode naboer. I sum skaper kommersielle og sosiale innovasjoner en sterk kundelojalitet - noe som er bra for fremtidig kontantstrøm og firmaverdi – et bedriftsøkonomisk «sweet spot».